Å låne koster alltid penger i form av renter og gebyrer. Generelt lønner det seg aldri å hoppe på det første lånet man får tilsagn på, men heller innhente flere tilbud, prute der man kan, samt gjøre seg mer attraktiv som lånekunde. Hvilke type lån du er på jakt etter, setter også noen begrensninger. De fleste store lånesummer krever at det stilles med pantesikkerhet, mens andre låneformer er mer fleksible og enklere å skaffe seg.
Boliglån
Norge er et temmelig unikt land når det gjelder boliger. Vi foretrekker å eie selv, mens resten av Europa leier bolig i langt større grad. Gunstige skatteregler, lave rentenivåer og høy konkurranse mellom bankene, har ført til en enorm investeringsvilje i leiligheter og eneboliger.
Per i dag er reglene slik at bankene kan låne deg inntil 85% av boligens markedsverdi, mot at selve eiendommen stilles som pant. I tillegg har bankene rom for å gå ut over denne grensen, på inntil 10% av alle boliglån de yter. De resterende 15% må låntakeren stille med i egenkapital. Jo mer egenkapital man har, desto bedre blir rentebetingelsene. I grove trekk kan man si at det ikke lønner seg å være lojal mot bankene. Å sjekke markedsverdien av boligen jevnlig, for deretter å undersøke mulighetene for bedre rentebetingelser, kan gi deg store besparelser på sikt.
Lån til kjøretøy
Billån er sannsynligvis den låneformen det finnes størst konkurranse på. Så godt som samtlige norske banker finansierer bilkjøp, i tillegg til en rekke selskap som fokuserer kun på lån til kjøretøy, eller leasing. Generelt er det slik at rentebetingelsene blir bedre dersom du stiller med egenkapital på forskjellige nivåer, der rentene er høyest for fullfinansiering. Bilen blir som regel pantesikkerhet, og bankene krever da normalt at det tegnes kaskoforsikring.
Usikrede lån brukes også til kjøp av bil, men da som regel rimeligere bruktbiler som kun trenger ansvarsforsikring, eller i de tilfellene låntakeren ikke kan stille med nok egenkapital. Her som med andre lån gjelder det å innhente flere lånetilbud til sammenligning, og dernest å betale ned lånene raskere dersom rentene er høye.
Forbrukslån
Forbrukslån er den mest anvendelige låneformen. Fordi slike lån ikke krever sikkerhetsstillelse, er rentene høyere enn ved de fleste andre typer lån. Her er variasjonene store, alt ettersom hvor mye penger man trenger, hvilken bank man velger, og hvor god økonomi man har.
Bankene gir som oftest ulike rentebetingelser til kundene, ettersom hvor kredittverdige de er. For å forbedre betingelsene, kan man bruke litt energi på å skaffe seg høyere kredittscore.
Fordelene med forbrukslån er blant annet at de kan skaffes på dagen i mange tilfeller, i tillegg til at det ikke legges føringer for hva pengene kan brukes på. Størrelsene på lånene er fra 1 000 kroner og opp til over en halv million, avhengig av hvilken bank du henvender deg til (se vår oversikt over banker med forbrukslån uten sikkerhet).
Fleksibelt lån
Fleksible lån kalles ofte for brukskreditt eller kontokreditt. Disse har mange av de samme kjennetegnene som forbrukslån, blant annet i det at de kan skaffes raskt. Antallet banker som tilbyr fleksibelt lån er færre enn de som tilbyr forbrukslån. Du finner de hos flere av de tradisjonelle sparebankene, men ofte kreves det at du er kunde fra før. Et rammelån fra sparebankene er en variant av denne lånetypen, der låntakeren normalt stiller med pant i egen bolig, og dermed utvider boliglånet på et vis.
Du finner også brukskreditter hos banker og lånemeglere som Komplett Bank og Online24. Her kreves det ingen sikkerhet, og rentene fastsettes slik som for forbrukslån. Fordelen med en brukskreditt er først og fremst at du ikke må betale renter for ubenyttet kreditt, i tillegg til at du selv styrer størrelsen på avdragene.
Refinansiering av små lån og kreditter
Mange tar opp et større lån for å refinansiere den gjelden som er dyrest. Har man boliglån, og rom for å utvide lånet (avhenger av belåningsgrad), er dette som oftest den rimeligste løsningen. For de uten egen bolig, er refinansiering gjennom forbrukslån det mest nærliggende alternativet. Her vil rentebetingelsene på det nye lånet være det mest avgjørende. Er den problematiske gjelden fra bruk av kredittkort eller opptak av dyre smålån, vil refinansieringen som regel lønne seg (renteforskjellene er normalt store).
