Bitcoins blir ofte omtalt i mediene, og som regel i sammenheng med elleville endringer i kursen på valutaen. Mulighetene til å tjene raske penger er det som kanskje fanger oppmerksomheten mest. Her får du en enkel innføring i hva kryptovalutaer er, med fokus på Bitcoin og dens historie.
Bitcoins historie
I 2008 registrerte en mann som het Satoshi Nakamoto domenet bitcoin.org, og distribuerte deretter beskrivelse av hvordan kryptovalutaen skulle virke. Programvaren han laget for at folk skulle kunne sende de digitale pengene til hverandre, ble utarbeidet i 2009, med åpen kildekode.
Nakamoto antas å være et pseudonym, men han eller hun anses uansett som valutaens skaper. De første brukerne av Bitcoins var kun en håndfull mennesker, og det skulle gå omtrent fire år før valutaen ble et noenlunde gjengs betalingsmiddel.
Banksystem uten banker
Kryptovaluta som Bitcoins er desentraliserte og digitale penger, som bruker valutakoden BTC (på samme vis som norske kroner er NOK). Det er ingen banker eller myndigheter involvert, og alle transaksjoner foregår helt uten fordyrende mellomledd.
Hvis du kjøper Bitcoin gjør du det direkte fra en annen person, i et nettverk av ulike Bitcoin-eiere. Transaksjonen mellom deg og selgeren gjøres samtidig kjent for hele nettverket, ved at en såkalt blokk blir lagt til i blokkjeden.
Blokkjeden gjør valutaen sikker
En blokkjede (blokkchain på engelsk) er en slags digital regnskapsbok. For hvert kjøp og salg av Bitcoins, legges det til en avtrykksfunksjon (hash) og et tidsstempel på blokkjeden. Blokken forteller hvem som nå eier Bitcoinen, samt når transaksjonen fant sted.
Ved neste transaksjon følger det med en lenke til den forrige blokken i kjeden. Alle blokker som legges til, kopieres til alle noder (du er en node) i nettverket. Dermed har alle noder i nettverket hele regnskapsboken.
Resultatet er at ingen kan endre en blokk uten at det oppdages, noe som umuliggjør tyveri av Bitcoins gjennom manipulasjon av regnskapsboken.
Digital lommebok og Bitcoin-adresse
Sikkerheten ivaretas også ved at alle som eier Bitcoins oppbevarer de i en kryptert digital lommebok. Lommeboken har en såkalt Bitcoin-adresse, noe som kan ses på som et slags kontonummer. Adressen er en unik kode som består av mellom 26 og 35 tegn. Antallet tegn, og kryptering av denne, gjør det helt umulig at to personer kan ha samme ”kontonummer”. Av samme årsak er det også umulig å gjette seg frem til en annens ”kontonummer”.
For at noen skal kunne stjele Bitcoin fra en annen, må de kjenne den nøyaktige koden. Den må i så fall oppgis av eieren på et eller annet vis, fordi koden ikke kan hackes eller gjettes.
Offentlig og anonym adresse
Det er også en offentlig adresse tilknyttet en persons krypterte Bitcoin-adresse. Denne er anonym, og gjør det mulig å sende Bitcoins uten at den krypterte adressen vises.
Dersom jeg eier Bitcoins, og min offentlige adresse er ”OLA123”, mens din er ”KARI123”, kan jeg overføre Bitcoin til deg ved å sende fra OLA123 til KARI123.
Hele nettverket vil da se at dette er gjort, og nettverket ser også nøyaktig hvor mye hver enkelt av oss har på konto, slik beskrevet ovenfor. Dette er fortsatt anonymt. Nettverket ser kun at det dreier seg om OLA123 og KARI123.
Markedsplasser for kryptovaluter
Selv om alle som eier Bitcoins i prinsippet kan sende pengene til hverandre, helt uten innblanding av en tredjepart, trenger også kryptovalutaer en form for markedsplass. På engelsk kalles disse ”exchanges”, mens i Norge brukes som regel ”plattform”.
Dette er nettbaserte børser der du kan registrere deg, og deretter investere i kryptovalutaer som BTC. Plattformen vil også sørge for at du får din egen digitale lommebok for å oppbevare valutaen i.
Verdien av Bitcoins
For at kryptovalutaer som Bitcoins skal ha noen som helst verdi, må det folk til som faktisk er villige til å kjøpe og bruke de. Pengene er ikke fysiske, og heller ikke tilknyttet for eksempel gull. På sett og vis er en kryptovaluta en aksje i et selskap som ikke finnes. Det vil si verdiløs, inntil noen er villig til å kjøpe aksjen.
At 1 Bitcoin er verdt cirka xxxxx USD i dag, betyr bare at det er millioner av mennesker på kloden som faktisk er villige til å omsette valutaen. Mengden som er villige tilsier at Bitcoins ikke vil forsvinne. Kursen kan gå opp og ned, slik den norske krona gjør det, men den vil alltid være verdt noe.
Den første transaksjonen
Det første kjøpet der Bitcoin ble brukt som betalingsmiddel, skal ha vært da en mann ved navn Hanyecz kjøpte 2 pizzaer i Jacksonville (Florida). Prisen han forhandlet seg frem til var 10 000 BTC. Etter dagens verdi betyr det at Hanyecz punget ut med nærmere 100 millioner USD for det måltidet, eller omtrent 900 millioner norske kroner.
Spekulanter oppdager kryptovaluta
Prisen på Bitcoin varierte lite i de omtrent første fire årene etter introduksjonen i 2009. Verdien nådde 20 USD første gang i januar 2013. Fra da av begynte spekulanter for alvor å trade Bitcoins, og den digitale mynten begynte raskt å øke i verdi. En Bitcoin var verdt 198 USD allerede i oktober samme år.
At verdien steg med 10 ganger på så kort tid er selvsagt voldsomt, men denne oppgangen var likevel for småtteri å regne. I løpet av kort tid i november 2013, kun to måneder etter at prisen hadde nådd 200 USD for første gang, bykset én Bitcoin opp til å bli verdt hele 1 100 USD.
Voldsomme kursendringer
Siden 2013 har kryptovalutaen nådd en pris på over 10 000 USD flere ganger, men også vært nede i noen få hundre USD. Den høyeste prisen på en Bitcoin så langt var da den ble tradet til 19 783 USD 17. Desember 2017.
Når dette skrives er 1 Bitcoin verdt hele 10 000 USD, men kun noen få timer tidligere var den verdt nesten 800 USD mer. Hadde du kjøpt 1 Bitcoin for cirka 20 timer siden, ville du med andre ord tapt ganske mye penger på disse timene.
Enormt potensiale for både tap og gevinst
Hva kursen på Bitcoin er i morgen er det få eller ingen som vet. Kanskje stiger valutaen kraftig, kanskje er den stabil en stund, eller kanskje den faller enda mer i verdi. Svingningene er betydelig kraftigere enn for vanlige valutatyper, som NOK, Euro og USD. Dermed er det også et enormt potensiale i Bitcoin for å både tjene penger, og å tape de.
Bitcoin kan deles opp
Det er ikke alle som kan investere 10 000 USD for å skaffe seg én enkel Bitcoin. Derfor er det vanligvis små mengder av valutaen som skifter eier i hver transaksjon, på samme vis som om prisene i Norge var så lave at vi betalte det meste i ører.
Den minste enheten Bitcoin er 0,000 000 01 – det vil si én hundremillontedel. Den vanligste ”mynten” er imidlertid en såkalt millibitcoin, uttrykt med mBTC.
Etter dagens kurs på 10 000 USD, vil det si at 1 mBTC tilsvarer 10 USD, eller omtrent 9 norske kroner.
Er Bitcoin penger for kjeltringer?
Det er ikke til å stikke under en stol at Bitcoin og andre kryptovalutaer har vært enkelte kjeltringers foretrukne betalingsmiddel. Dette fordi transaksjonene kan gjøres anonymt. Likevel blir det stadig vanligere at kryptovaluta brukes til helt vanlige og legale formål.
Selv om du kan overføre Bitcoins anonymt, foretrekker faktisk politimyndighetene at kryptovaluta brukes av kriminelle, spesielt fremfor kontanter. På grunn av blokkjeden vil alle Bitcointransaksjoner kun spores hele veien. Dette kan ikke myndighetene gjøre når det er snakk om kontanter som går fra hånd til hånd.
Betalingsmiddel på nett
Bitcoin aksepteres av stadig flere salgssteder. Utbredelsen er størst for betaling av varer eller tjenester online. Dette gjelder ikke bare hos små og obskure tilbydere på nett, men også store internasjonale selskap. For eksempel kan du betale for hotell hos Expedia med Bitcoin, programvare hos Microsoft, eller for en tur ut i verdensrommet med Virgin Galactic.
Minibanker med BTC
Et av de sikreste tegnene på at Bitcoin er i ferd med å bli en anvendelig valuta er omfanget av minibanker for kryptovaluta. Per i dag er antallet bankautomater hvor du kan kjøpe BTC passert 4000. De fleste av disse lar deg bare kjøpe BTC. Imidlertid har det begynt å komme minibanker der du kan betale med BTC som du allerede eier, og få ut for eksempel amerikanske dollar eller Euro.
Andre kryptovalutaer
Bitcoin er den eldste av kryptovalutaene, og også den som omsettes mest. De fleste eksperter på denne typen penger sier også at Bitcoins er den tryggeste valutaen. Andre kryptovalutaer baseres på samme type teknologi, med krypterte adresser, anonymitet, blokkjede og så videre, men er betydelig mindre utbredte.
Her er en liste over de vanligste kryptovalutaene som finnes, samt deres respektive valutakoder. Merk deg at flere av disse er ikke tilgjengelige på de vanlige markedsplattformene:
- Bitcoin – BTC
- Ethereum – ETH
- Litecoin – LTC
- Zcaxh – ZEC
- Ripple – XRP
- Monero – XMR
- Dash – DASH
- Bitcoin Cash – BCH
- EOS – EOS
- NEO – NEO
- Cardano – ADA
