Å få pengene til å vokse er en kunst som blir et levebrød for noen. Før var mange former for investeringer forbeholdt de rikeste insiderne, rett og slett fordi vanlige lønnsmottakere og småsparere ikke kjente til mulighetene. Tilbudene rettes nå i like stor grad til Jørgen Hattemaker, som til Kong Salomon, mye takket være internett og nettmeglere. Dermed er det enklere for oss vanlig dødelige å spe på inntektene gjennom gode investeringer. Har man kunnskap og teft, kan det føre til mer enn bare noen hyggelige bonuser.
Investering i aksjer og fond
Den mest vanlige investeringsformen, nest etter bolig, er aksjehandel og sparing i fond. Å handle enkeltaksjer krever innsikt, og gir både høyere oppside og større risiko for tap. De fleste banker har i dag løsninger som lar deg kjøpe og selge aksjer på egenhånd, i tillegg til de stadig flere dyktige nettmeglerne.
Det er mindre risiko å velge fondsparing fremfor enkeltaksjer, spesielt i såkalte indeksfond, men de helt vanvittige gevinstene kommer sjelden her. Ser man i oversiktene som finansavisene ofte publiserer, eller på nettsidene til børsene, utpeker enkelte aksjefond seg som mer lukrative enn andre. Det er likevel ikke slik at om et fond steg med for eksempel 30% i fjor, så satt investorene igjen med tilsvarende gevinst. Forvaltningskostnadene til meglerne spiser opp en del, og hos noen meglere er kjøps- og salgskostnadene svært høye. Indeksfondene er således ofte bedre, selv om de prosentvise avkastningene ikke alltid ser like bra ut.
Valutahandel
Valutahandel, også kalt forex trading, kan bli en lukrativ geskjeft, men risikoen for tap er så absolutt tilstede. Statistisk sett er det flere småinvestorer som taper på valuta, enn de som tjener på det. Mye av dette skyldes uvettig bruk av såkalt giring (marginhandel). Dette er når du teknisk sett låner et visst antall ganger din egen investering hos megleren. Dermed er den potensielle prosentvise gevinsten økt, alt ettersom hvor mye du girer med. Hos enkelte meglerforetak kan man gire valutainvesteringer flere hundre ganger. Men, giringen gjør også at tapene kommer raskere.
Det finnes noen snarveier for komme i gang med valutahandel. Her som ellers gjelder det at kunnskap normalt reduserer risiko, mens sjansene for gevinst øker. Ved å følge erfarne traderes investeringsmønster, har man en fin mulighet til å lære, samtidig som gevinstene kan komme lettere. Nettmeglerne byr også ofte på gode fora for diskusjon og tips, samt artikler med nyttig informasjon som hjelper nybegynnerne. Spesielt er det viktig å sette seg inn i de forskjellige verktøyene for å begrense tap, og for å sikre gevinst, samt enkle analyser.
Investering i gull og andre råvarer
Fysisk gull er en relativt trygg investering, hvor man ikke risikerer å tape hele innsatsen. Det finnes perioder der gullprisene nesten alltid stiger, og motsatt, noe som styres av makroøkonomiske faktorer, i tillegg til tilbud og etterspørsel. For mange investorer er gullinvesteringer en trygg havn for formuen, når alt annet går ad undas. Begrensningen her er oppbevaring, og det finnes en del skattemessige hensyn man bør sette seg inn i.
Man kan også spekulere i gull og andre råvarer gjennom forskjellige verdipapirer, for eksempel aksjer i utvinningsselskap som er børsnoterte. Faktorene som bestemmer tap og gevinst er da noe annerledes, og det samme gjelder risikobildet. Verdipapirer (Exchange-Traded Note – ETN) ligner på valutahandel i det at giring er vanlig, og verdipapirene man investerer i følger gjerne en gullindeks eller tilsvarende indeks for en annen råvare. Du finner også aksjefond som utelukkende handler i enten fysisk gull, eller i selskap som utvinner gull. Slik er det også med aluminium, olje og alle de andre råvarene som trades.
Les mer om hvordan du investerer i edle metaller
Investering i eiendom
Eiendomsinvesteringer er det som har økt formuen til mange nordmenn, spesielt de som har råd til å investere i flere eiendomsobjekter. Prisene på eiendom har steget jevnt og trutt i lang tid, til tross for nærmest årlige spådommer om krakk. Om det vil fortsette å lønne seg like mye i årene fremover er ikke godt å si, men for de som vil ha sitt eget sted å bo, er valget enkelt. De kjøper bolig neste uansett. På lang sikt vil eiendomsinvesteringer lønne seg i de fleste tilfeller.
Kostnadene blir det avgjørende, spesielt dersom boligens belåningsgrad er høy. Store lån til lave renter kan bli en felle dersom inntektene ikke tåler en renteøkning. For å tåle en renteoppgang, vil det lønne seg å betale raskere ned på boliglånet når rentene er lave. Her gjelder det å finne den rimeligste banken, samt velge et serielån dersom lommeboka tillater det.
