Mange nordmenn sverger fortsatt til sparing på sparekonto, dette til tross for at sparerenten er historisk lav.
Rente på sparekonto
Pengene du har stående på lønnskontoen mister verdi kontinuerlig. Innskuddsrentene er i dag så lave at inntektene på slike kontoer spises raskt opp av inflasjon.
Sparing i bank er riktignok det tryggeste sparevalget, men det er kun BSU som gir reel avkastning om vi trekker fra inflasjonen.
Mange nordmenn kaster bort gode penger daglig. Over en halv million av oss har nemlig mer enn 500 000 kroner stående på bok, og flere har rett og slett valgt feil kontotype og feil bank.
Forskjellene på rentebetingelsene er betydelige. Enkelte banker tilbyr i dag så lite som 0,1 % i innskuddsrenter på en sparekonto, mens du kan få rundt 1 % for samme summen hos en annen aktør.
Selv om det å velge rett bank og kontotype kan utgjøre mye penger, er det likevel ikke sikkert banksparingen vil lønne seg.
Tjener man på banksparing?
Å spare i bank lønner seg dersom de netto renteinntektene overstiger den generelle prisstigningen, også kalt inflasjon. Norges Banks inflasjonsmål er på 2,5% per år, men i perioder er den reelle inflasjonen langt høyere.
Dette betyr at om du får 0,5 % renter på bankinnskuddet ditt, taper du omtrent 2 % i kjøpekraft for de samme pengene per år med dagens inflasjonsnivå. Det tapet er før vi trekker fra eventuell inntektsskatt og formueskatt.
I sum viser dette at banksparing ikke lønner seg for tiden, med mindre man får godt over 3% renter for sparebeløpet. Det får du stort sett kun på en BSU-konto per i dag.
Banksparing har imidlertid andre fordeler som er verdt å tenke på.
Fordeler med sparing i bank
Først og fremst er banksparing så godt som risikofritt. Pengene du har på en sparekonto er sikret av Bankenes Sikringsfond opp til 2 millioner kroner. Om banken skulle gå konkurs er pengene dine sikret.
Historisk sett gir sparing i fond bedre avkastning, men det er også betraktelig risiko for kursfall. Store kursfall på børsen kan gjøre at et fond taper store summer. Har man en lang tidshorisont på sparingen regnes derimot fondssparing som en forholdsvis trygg investering. Dersom man er redd for tap, er like vel banksparing et tryggere alternativ.
Banksparing gir deg også en helt annen likviditet enn de fleste andre investeringsformer. Med mindre du setter pengene på en konto med lang bindingstid og høye uttaksgebyrer, har du alltid midler for hånden når du trenger det.
Historisk utvikling på renter
Selv om det akkurat i dag er mindre attraktivt med banksparing, kan dette endre seg i fremtiden. Vi skal ikke lengre tilbake enn til 2008 for å finne en ganske lukrativ gjennomsnittlig innskuddsrente.
Den gangen fikk banksparerne 4,6% i gjennomsnittlig avkastning, mens tilbake på slutten av 1980-tallet fikk man i enkelte perioder i gjennomsnitt over 11% på nominelle innskuddsrenter. Slike rentenivåer på innskudd, kombinert med sikkerheten og den lave risikograden, gjør at banksparing kan være betydelig bedre enn andre investeringsalternativer.
Mye tyder også på at dagnes rentenivå har nådd bunnen, og vil bevege seg oppover igjen. Vil man unngå risikoen forbundet med investeringer i fond, aksjer, eiendom og så videre, er banksparing et greit alternativ. Da gjelder det å finne den banken og kontotypen som gir deg best avkastning.
Typer sparekontoer og deres rentenivåer
Strengt tatt er bankenes forskjellige navn ganske overflødige når det gjelder kontotypene ment for sparing, og kan ses på som en del av deres markedsføring. Det som i all hovedsak skiller kontotypene fra hver andre, er rentenivå, hvordan rentene fastsettes og hvilke kriterier for uttak fra kontoen som gjelder, herunder det å avslutte kontoforholdet.
En såkalt høyrentekonto (eller plasseringskonto, sparekonto, kapitalkonto) har vanligvis forskjellige grenser for minsteinnskudd, der du får bedre renter jo høyere sparesummen er. Disse kontoene kan ha bindingstid knyttet til rentebetingelsene, samt begrensninger i forhold til uttak. Det er også vanlig at kontotypen har en oppsigelsestid fastsatt til et visst antall måneder.
Fastrentekonto eller fastrenteinnskudd fungerer på samme måte som fastrentelån, men med motsatt fortegn. Her binder du innskuddsrenten i et visst antall år, som regel 1, 3 eller 5. Normalt kan man foreta uttak fra disse kontoene, men da med ganske høye uttaksgebyrer. Kontotypen gjelder engangsbeløp (ingen månedlig sparing) og har grenser for forskjellige minsteinnskudd. Fastrentekonto sikrer deg mot tap når rentene går ned, men du går også glipp av oppturene. Derfor lønner det seg som regel ikke å velge en slik konto når foliorenten fra Norges Bank er så pass lav som den er i dag.
For de som er ung nok, er Boligsparing for ungdom alternativet som bør velges.
Beste renter får du i BSU
Inntil du fyller 34 år er Boligsparing for ungdom sannsynligvis den beste formen for banksparing du kan foreta deg. Ordningen gir deg en unik skattefordel, i tillegg til at bankenes sparerenter er langt bedre for BSU enn for andre typer sparekontoer. Per september 2016 er rentenivået så lavt i Norge at banksparing ikke lønner seg sett i forhold til den generelle prisstigningen. I det bildet blir BSU unntaket som bekrefter regelen, der de beste rentene som tilbys i dag er på rundt 4,5%.
Skattefordelen du får med BSU gjelder for et årlig sparebeløp på 25 000 kroner, noe som gir 5 000 kroner i skattefradrag. Rentebetingelsene i enkelte banker er fastsatt i forhold til dette beløpet, mens i andre banker tilbys de samme rentene også for høyere sparebeløp. For de som planlegger å spare mer enn 25 000 kroner per år, vil det derfor lønne seg å undersøke disse betingelsene grundig.
Bankenes Sikringsfond garanterer for pengene dine
Alle norske banker er medlemmer av Bankenes Sikringsfond. Dette fondet garanterer for vanlige bankinnskudd på inntil to millioner kroner, og sikrer utbetaling innen 3 måneder dersom banken du sparer i mot formodning skulle gå over ende. De fleste datterbanker av utenlandske banker som opererer i Norge, er også medlemmer i sikringsfondet. De som ikke er det, er pålagt å være medlemmer av tilsvarende fond i sine respektive hjemland. I Norge gjelder dette stort sett kun banker som hører hjemme innenfor EU/EØS-området. Her er garantisummen lavere enn i Norge, og per i dag på 100 000 Euro. Dette er greit å være oppmerksom på, selv om sjansene for en bankkonkurs er liten, og det i tillegg er nesten vanskelig å finne en bank som ikke er medlem av det norske sikringsfondet.
Merk at sikringen på to millioner gjelder for innskudd innen ett enkelt foretak. Dersom du har sparekontoer administrert av to forskjellige merkenavn, der begge merkenavnene eies av samme foretak, er det den samlede summen som gjelder. Det betyr at om du for eksempel har et beløp på 1 million stående på konto hos Sparesmart, og 1,5 millioner stående på konto hos Eika Kredittbank, er 500 000 av kronene dine usikrede. Dette fordi det er samme foretak som eier begge medlemsbankene. Med andre ord bør du forsikre deg om at du sparer i forskjellige foretak, dersom du er så pass krøsus at du har mer enn 2 millioner kroner på konto.
Kapitalisering og rentes rente
Hvor mye du får i avkastning ved banksparing avhenger ikke bare av rentebetingelsene, men også hvor lenge du lar pengene stå og godgjøre seg på kontoen. Rentes rente beregnes automatisk av banken, men prinsippet kan være greit å sette seg inn i.
Setter du 100 000 kroner på bok, til en innskuddsrente på 2%, får du en årlig renteinntekt på 2 000 kroner. Året etter har du da 102 000 kroner, og får tilsvarende renteinntekter på hele summen. Rentene på de 2 000 kronene utgjør da 20 kroner, såfremt rentebetingelsene er de samme. Med en lang tidshorisont, og ved høye rentenivåer, kan banksparing gi deg svært god avkastning, selv om det i eksempelet ser ganske magert ut.
I virkeligheten er utregning av rentes rente mer komplisert, men for den som sparer har dette relativt liten betydning. Kapitalisering av renter som er opptjente foregår vanligvis månedlig eller årlig. Jo oftere renteinntektene kapitaliseres, desto mer tjener du. Men, de bankene som godskriver renter månedlig fremfor årlig, kompenserer for dette med noe lavere nominell rente. Totalt sett kommer man stort sett ut på det samme. Hovedforskjellen vil her ligge i om du kan foreta uttak uten justeringer eller ekstra gebyrer. Banker som godskriver renter på høyrentekonto månedlig, gir som regel også 12 månedlige uttak, mens årlig kapitalisering normalt betyr at du låser pengene i større grad.
Skatt på renteinntekter
Renteinntekter er skattepliktig for bankinnskudd i Norge, mens tilsvarende inntekter fra kontoer i utlandet avhenger av om Norge har en skatteavtale med det aktuelle landet, eller ei. Hovedregelen er at du skal betale skatt til Norge av renteinntekter i utlandet, så lenge du er bostedsregistrert og skattepliktig her. Skattesatsen for kapitalinntekter, herunder inntekter fra renter, var inntil i år på 27%. Fra og med 2016 er imidlertid skattesatsen for renteinntekter redusert til 25%, mens skatten for andre kapitalinntekter øker til 28,75%.
Dette gjør det noe mer attraktivt å spare i bank, men renteinntektene fra bankinnskudd er stort sett ganske lave når vi tar i betraktning den generelle prisstigningen. For årene fremover forventes det at skattesatsene for renteinntekter på bankinnskudd skal reduseres ytterligere, avhengig av om regjeringen får gjennomslag for pengepolitikken sin eller ei. For 2018 har regjeringen gitt varsel om en redusering på denne skattesatsen til 22%.
Formueskatt på bankinnskudd
Formueskatt beregnes på grunnlag av netto formue ved årsskifte, der bankinnskudd er medregnet som en del av formuen. Vi betaler formueskatt både til stat og til kommune, med forskjellige prosentsatser, og avhengig av hvilken skatteklasse vi tilhører. Satsene for formueskatten til kommunen er 0,7% for all formue om du tilhører skatteklasse 0 (null), mens for skatteklasse 1 og 2 betaler man ingen skatt for formue under 1,4 millioner. Har man mer enn 1,4 millioner i formue er skattesatsen 0,7% for skatteklasse 1 og 2. Dette gjelder for enslige skatteytere, mens for ektefeller som lignes under ett beregner man det dobbelte (Formueskatt på nettoformue som overstiger 2,8 millioner).
Formueskatten til staten er 0 (null) for alle tre skatteklasser dersom formuen er under 1,4 millioner kroner. Er den over, beregnes det skatt med en prosentsats på 0,15%. Her også gjelder satsene for enslige skatteytere, og beregningsgrunnlaget er det dobbelte for ektefeller som lignes under ett.
Dette bør du tenke på før du velger bank
I mange banker vil rentebetingelsene på sparekontoen være avhengige av både størrelsen på innskuddet og hvor mange uttak du foretar i løpet av året. Dermed kan det hende du velger feil bank, selv om denne har høyeste renter, dersom banken beregner dyre uttaksgebyr, eller krever at pengene skal stå urørte for at rentebetingelsene skal gjelde. Tradisjonelt er det nettbankene som gir de beste innskuddsrentene, fordi administrasjonskostnadene deres ofte er lavere enn banker med mange filialer. Disse bankene har også som regel lavere eller ingen uttaksgebyrer.
