Behandlingsforsikring

Er du redd for at du ikke får behandling raskt nok dersom du blir syk eller skadet? Det er ikke uvanlig at det er lange behandlingskøer innenfor det offentlige. En behandlingsforsikring skal sikre deg kortere ventetid, med garanti om hjelp innen noen få dager. Her er det du må vite før du velger forsikringsselskap.

Navn og begreper

Både behandlingsforsikring og kritisk sykdomsforsikring er eksempler på helseforsikringer. For noen kan det være litt uklart hva som er hva, fordi enkelte forsikringsselskap bruker ordet helseforsikring når de mener behandlingsforsikring.

Behandlingsforsikring

• Forsikringen gir deg raskere behandling dersom du for eksempel må til lege for utredning, kontroller, eller vurderinger. Det er også vanligvis dekning for utgifter til operasjoner ved private klinikker, dekning av reiseutgifter, utgifter til reseptbelagte medisiner, rehabilitering, og annet.

Kritisk sykdomsforsikring

• Som regel er dette en forsikring som gir deg en engangsutbetaling dersom du rammes av alvorlig sykdom. Størrelsen på utbetalingen kan være på flere millioner kroner. De typiske eksemplene er dersom du får kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, eller får en diagnose for alvorlige sykdommer som multippel sklerose (MS), amyotrofisk lateralsklerose (ALS), Parkinson, og annet.

Hvorfor ha behandlingsforsikring?

En behandlingsforsikring er først og fremst en måte å skaffe seg raskere behandling ved sykdom eller ved skade. Forsikringen skal dekke de kostnadene du får dersom du må kjøpe en helsetjeneste. Dette betyr at forsikringsselskapet gir deg en garantitid, og gir eventuell erstatning dersom du ikke blir behandlet innenfor denne. Dermed hopper du bukk over eventuell ventetid hos det offentlige helsevesenet.

Hva dekker behandlingsforsikringen?

Nedenfor er de vanligste elementene som inkluderes i forsikringsavtalene.

• Operasjoner og dagkirurgi –med tidsgaranti, for eksempel innen 14 dager.
• Kontroll etter operasjoner og behandling – med tidsbegrensning.
• Rehabilitering og gjenopptrening etter operasjon eller behandling – med tidsbegrensning.
• Utredning hos spesialist.
• Behandling hos spesialist.
• Billeddiagnostikk (MR, CT).
• Vurdering/utredning av annen spesialist (second opinion).
• Reseptbelagte medisiner – med tidsbegrensning.
• Behandling hos fysioterapeut eller kiropraktor.
• Psykologtjenester ved kriser.
• Dekning av reiseutgifter og utgifter til opphold i forbindelse med behandling og utredning.

De fleste forsikringsselskap tilbyr også behandlingservice via telefon i en eller annen form. Formålet med telefonhjelp er at du ikke skal måtte lete etter rett spesialist. Du får hjelp til å bestille undersøkelser, behandlingsinstitusjon, eller sykehus, oppfølging under behandling, med mer. Hos noen selskap tilbys telefonhjelp der du får snakke med lege eller sykepleier.

Dekkes normalt ikke

Elementene som er listet nedenfor er slike som ofte ikke er inkludert i behandlingsforsikringen. Flere av disse vil du kunne tegne separat forsikring for, dersom du mener du har behov for det.

• Alle typer øyeblikkelig hjelp (les om ulykkesforsikring her).
• Kosmetisk kirurgi.
• Operasjoner som ikke er anbefalt av helseårsaker.
• Tannhelsetjenester.

Typiske krav og begrensninger

Forsikringsselskapene har ulike krav til hvem som kan tegne helseforsikringer, og hvordan forsikringen kan brukes. De vanligste kravene og begrensningene er disse:

• Forsikringen har normalt en aldersgrense for hvem som kan tegne den, ofte mellom 16 og 70 år.
• Det kan stilles krav til at du må være bosatt i Norge, og ha norsk personnummer.
• Det kan også stilles krav om at du har bodd i Norge i et minimum antall år.
• Forsikringstakeren må fylle ut en helseerklæring før tegning av avtale.
• Forsikringen vil vanligvis gjelde kun for sykdom og skader som oppstår etter at avtalen er tegnet.
• Du kan ikke kreve dekning dersom du selv bestiller behandling eller utredning/undersøkelse, uten at forsikringsselskapet har godkjent dette.
• Bruk av forsikringen krever normalt at du har henvisning fra lege.

Viktig å sjekke vilkårene

I 2018 gjennomførte Forbrukerrådet en omfattende undersøkelse der de sammenlignet vilkårene hos de 6 forsikringsselskapene som tilbyr behandlingsforsikring. Undersøkelsen viste at det er store forskjeller på hva avtalene dekker. For eksempel var det et selskap som først sjekket om du kunne få behandling i det offentlige helsevesenet, før de eventuelt sendte personen videre til private helseforetak. Dette er noe alle kunne gjort selv, og som vi ikke trenger forsikringsselskapet til å gjøre for oss.

Har du helseforsikring fra arbeidsgiveren din?

I følge tall fra forsikringsselskapene er det omtrent 500 000 i Norge som har behandlingsforsikring. Dette er for så vidt ganske mange, men det er kun 10% av disse som har tegnet forsikringen på eget initiativ. Resten er forsikret gjennom arbeidsgiveren sin. Mange av disse er ikke klar over at de har forsikringen. Sjekk derfor først på jobben, før du går til anskaffelse av egen forsikringsavtale.

Undersøkelsen som er nevnt i paragrafen ovenfor viste for øvrig at hos flere av selskapene var behandlingsforsikringen som ble solgt til bedrifter, bedre enn den de solgte til privatpersoner.

Viktig om garantiene

Du bør spesielt sette deg godt inn i vilkårene knyttet til forsikringens garantier. Her er det tre forhold som utmerker seg som de mest viktige.

• Hvor raskt garanterer forsikringsselskapet at du får behandling?
• Tilbyr forsikringsselskapet erstatning dersom de ikke klarer å overholde garantitiden?
• Hvor lang tid garanterer forsikringen at du får etterbehandling, oppfølging, og i hvilket omfang får du dekket reseptbelagte medisiner?

Du bør vurdere å styre unna de selskapene som har garantitid på behandling, men som ikke tilbyr kompensasjon dersom de ikke skaffer behandlingen i tide.

Les mer om forskjellige forsikringer her.