Livsforsikring

Livsforsikring gir en økonomisk trygghet til de etterlatte, dersom forsikringstakeren dør.

Utbetalingen er et engangsbeløp som man selv fastsetter ut i fra forsikringsselskapets kriterier, og avhenger av forsikringspremien.

Når en forsørger i en familie dør eller mister sin evne til å forsørge, vil det føre til et mindre forsørgergrunnlag for den familien som rammes. En hver familie har økonomiske forpliktelser i form av blant annet lån og nødvendige utgifter, og med en livsforsikring kan du sikre deg slik at død eller sykdom ikke påfører familien negative økonomiske konsekvenser. Det er flere måter en livsforsikring kan være bygget opp på. Den kan ha både en sparedel og det som kalles en risikodel. Det kan være viktig å sette seg inn i hvilken forsikring man bør ha for å sikre sin familie best mulig.

Ha en dekkende livsforsikring

Størrelsen på hver enkelts livsforsikring vil avhenge av inntektsgrunnlaget til den som skal tegne slik forsikring. Den bør i alle fall være stor nok til å kunne dekke den gjelden man måtte ha når det er gjort fradrag for eventuell gjeldsforsikring. Mange ønsker naturligvis å opprettholde den levestandarden man er tilvendt når en forsørger ikke lenger kan bidra økonomisk. I mange tilfeller er dette imidlertid vanskelig, men man bør likevel sørge for at livsforsikringen gir grunnlag for en god levestandard. Det er særlig viktig for familier å kunne beholde den felles boligen, og forsikringen bør derfor være dekkende nok til dette.

Utbetaling av livsforsikring styres av pris

Prisen på forsikringen avhenger blant annet av hvor stor sum som skal utbetales. Denne tar vanligvis utgangspunkt i Folketrygdens grunnbeløp, som i dag ligger på 92 576 kroner per 1. Januar 2017 (justeres periodisk). Man velger om utbetalingen skal være 5, 10, 15, 20, 25 eller 30 G (G er betegnelsen for grunnbeløpet), slik at maksimumssummen per i dag da blir 30 ganger 92 576 kroner. Dette tilsvarer en utbetaling på rundt 3 millioner kroner. Hvilken alder, utdanning, helse og familiesituasjon forsikringstakeren er i, innvirker også.

Noen forsikringsselskap oppgir summer som ikke er basert på grunnbeløpet, men selve utbetalingsgrensene er ofte noe av det samme. Ønsker man høyere utbetalinger enn det som oppgis som maksimumsbeløp, vil de fleste selskap være åpne for dette, men da vil altså premien også øke. Flere forsikringsselskap har en kalkulator på sin hjemmeside, der man kan se hva de månedlige innbetalingene blir i forhold til ønsket erstatningssum.

Flere varianter livsforsikring

Man kan ha livsforsikring med dødsrisiko, med leverisiko og med uførerisiko. I en livsforsikring vil minst en av disse være dekket. Selve forsikringen kan være tegnet på individuell eller kollektiv basis, det siste vil da være en gruppelivsforsikring eller en gjeldsforsikring. Noen velger såkalt kapitalforsikring, og får utbetalt et engangsbeløp. Andre velger renteforsikring eller pensjonsforsikring, og da vil utbetalingene skje i terminer over tid. Det er i det hele tatt svært mange ulike former for livsforsikring å velge mellom, og det er derfor viktig å finne en forsikring som passer for en selv.

Utbetaling av forsikringspremien

Når premien utbetales er det i form av et engangsbeløp, med mindre man har en ordning som gir terminvise utbetalinger gjennom hele perioden man er forsikret. Utbetalingen vil bestå av en risikodel. Denne skal dekke risikoer knyttet til dødelighet, uførhet og katastrofe. Man får også utbetalt sparekapitalen, som omfatter renter av sparedelen. Kostnader knyttet til drift er også en del av forsikringspremien.

Utbetalingen går vanligvis til ektefelle eller samboer, og barn, i henhold til Arveloven. Skal andre motta erstatningen, kan dette reguleres gjennom et testament.

Vanlige begrensninger i forsikringen

Erstatningssummen justeres i tillegg i forhold til alderen på forsikringstakeren. Jo eldre man er, desto lavere blir utbetalingen. Denne nedtrappingen trer i kraft etter at man er fylt et visst antall år, noe som varierer mellom forsikringsselskapene. Det vanlige er mellom 50 og 60 år.

Erstatningen gjelder ikke ved selvmord, dersom dødsfallet inntreffer det første året etter at livsforsikringen ble tegnet. Forsikringsansvaret kan også bortfalle dersom det er sannsynlig at livsforsikringen ble tegnet med tanke på selvmord.

Livsforsikringen har en øvre aldersgrense for hvor lenge den gjelder. Hos enkelte selskap er grensen satt til 75 år, mens hos andre kan den være høyere, og ofte opp til 80 år.

Blant de mer sære og mindre sannsynlige begrensningene som forsikringsselskapene oppgir, er for eksempel dødsfall som skyldes krig. For at dette skal slå inn, må forsikringstakeren selv oppsøke risikoområder som defineres av Utenriksdepartementet. Skulle Norge selv bli involvert i en krig, kan myndighetene bestemme at det skal gjøres endringer i denne typen forsikringsavtaler.

Helseerklæring

For å kunne inngå avtale om livsforsikring må forsikringstakeren fremlegge en helseerklæring. Her vil du måtte oppgi eventuelle sykdommer og andre lidelser, der opplysningene kan føre til begrensninger, og, i sjeldne tilfeller, avslag på søknaden om forsikring. Her er det mer vanlig at man får forbehold i avtalen, eller prisjusteringer. Opplysningene i helseerklæringen kan også gi innvirkning på forsikringspremien du betaler månedlig. Har du sykdommer eller livsførsel som gir økt risiko for tidlig død, må du regne med å måtte betale en høyere sum.