Spare i aksjefond

Sparing i aksjefond er blitt folkesport, og det med god grunn.

Historisk sett har fondssparing gitt en god avkastning, med relativt lav risiko. Med rekordlave bankrenter kan det derfor være lurt å spare pengene i fond, i stedet for å sette de i banken.

I denne artikkelen kan du lese om hva et aksjefond faktisk er, og hvordan du kommer i gang med sparingen. Vi gir deg også noen tips til hva du bør tenke på når du skal investere i fond.

Hva er et aksjefond?

Et aksjefond er definert som et verdipapirfond der minimum 80% av all kapital som investeres i fondet, skal bestå av aksjer. Dette i motsetning til for eksempel fond som investerer mesteparten av kapitalen i obligasjoner og valuta, såkalte pengemarkedsfond.

Når du er investerer i et aksjefond, er du indirekte medeier i alle de selskapene som fondet kjøper aksjer i. Investerer du pengene dine i et bredt indeksfond, eier du med andre ord en ørliten bit av mange selskaper rundt om i hele verden.

Teknisk sett er du som norsk statsborger allerede medeier i et av verdens største aksjefond, nemlig Oljefondet. Fondet som egentlig heter Statens pensjonsfond utland eier omslag 1% av verdens samlede børsverdier. 

Hvordan spare i fond?

Er man ny i aksjemarkedet, så kan det hele virke ganske uoversiktlig og vanskelig. Faktumet er derimot at det har blitt veldig enkelt å spare i fond. Man trenger hverken inngående kunnskap om aksjer, eller en utdanning innen finans for å lykkes.

De aller fleste norske bankene har lettfattelige systemer for fondshandel som er tilgjengelig gjennom nettbanken. Det finnes også flere nettmeglere som Nordnet og Kron hvor du enkelt kan investere i et stort utvalg av fond.

Vi anbefaler deg at du oppretter en Aksjesparekonto i banken du bruker til daglig, eller hos Nordnet. Fra den kontoen kan du kjøpe og selge fond gjennom nettbanken din. Du kan også enkelt sette opp månedlig sparing i fond.

Noe av det vanskeligste når det kommer til fondssparing er for mange hvilket fond de skal velge. Det finnes hundrevis av fond å velge mellom, og ikke alle er like god valg. 

Vår generelle anbefaling til nye investerorer er at de velger et globalt indeksfond med lave kostnader. Du har da en god spredning av risiko, samtidig som du ikke betaler høye forvaltningskostnader.

Kom igang med fondssparing hos Kron her

annonselenke

Forskjellige typer aksjefond

Aksjefondene er som regel inndelt i forskjellige kategorier eller grupper. De kan være etter inndelt etter land eller verdensdeler, og etter hvilke typer næringer investeringene foretas. 

Klassifiseringen fra bransjeorganene tilsier at det også er en 80%-regel for hvor aksjene kjøpes. For eksempel skal et norsk aksjefond ha 80% av forvaltningskapitalen i norske aksjer, nordiske fond skal ha 80% innen nordiske aksjer, europeiske fond i europeiske aksjer, mens de globale aksjefondene må ha investeringer i USA, Europa og Japan.

Et aksjefond har i tillegg en bestemt investeringsprofil, og vi skiller mellom aktive og passive fond.

Aktive fond

I et aktivt aksjefond vil forvalteren investere i aksjer uten å ta hensyn til en referanseindeks. Målet for slike fond er å skape bedre avkastning enn indeksen fondet følger. 

Fondets suksess avhenger av at forvalteren treffer riktig på aksjene vedkommende velger å satse på. Forvalteren vil analysere selskapene og så plukke ut de han eller hun tror kommer til å gjøre det best i tiden fremover.

De fleste aktive fond vil derimot ikke evne å slå referanseindeksen over tid. Det finnes riktignok en del fond som gjør det meget bra, men det er høyst usikkert om dette skyldes flaks eller dyktighet fra forvalterens side.

Aktive fond har også langt høyere forvaltningskostnader enn indeksfondene. Det betyr at investorenes gevinst blir til dels spist opp av forvaltningskostnadene. Eventuelle tap blir også forverret av de samme kostnadene. 

Passive fond (indeksfond)

Passive aksjefond omtales gjerne bare som indeksfond. Her er målet å investerer nært opp mot referanseindeksene de måles mot.

Resultatene i slike fond vil dermed følge indeksen i stor grad. Er indeksen for eksempel bransjespesifikk, gjør fondet det bra så lenge bransjen gjør det bra.

Indeksen kan også være en spesifikk markedsplass, slik som Oslo Børs (OSEBX). Fondet virker da på tilnærmet samme vis som om du kjøpte aksjer i alle selskap som er notert på denne børsen. Verdien av din fondsandel styres dermed av de totale kursendringene på denne indeksen.

Den åpenbare fordelen med indeksfond er at man ikke er avhengig av at forvalteren treffer rett på investeringene, slik man er i et aktivt fond. Et indeksfond har også langt lavere forvaltningskostnader en aktive aksjefond.

Kombinasjonsfond

Vi nevner også såkalte kombinasjonsfond i denne sammenhengen. Dette er en kombinasjon av aksjefond og rentefond, med en varierende fordeling av investeringskapitalen.

Kombinasjonsfond har mindre svingninger, og innebærer dermed lavere risiko enn rene aksjefond. Noen kombinasjonsfond lar deg velge hvor stor andel av kapitalen som skal investeres i aksjer eller rentepapirer. Dermed får du også en viss styring av risikoen du vil ta.

Mer rentepapirer betyr lavere risiko, men sannsynligvis også lavere gevinster, mens økt andel aksjer gir potensielt den motsatte effekten.

Hvilket fond er best?

Det er foretatt en god del forskning på dette området, og generelt viser det seg at indeksfondene er de beste investeringene. Dette skyldes det vi har nevnt tidligere angående kostnadene på de aktive fondene, som ofte er opp til 10 ganger høyere enn i passive fond.

Med det sagt så er det også slik at det finnes aksjefond som forvaltes aktivt, og som har skapt fremragende resultater for investorene. Disse er ikke alltid like enkle å finne, og dessuten sliter de ofte med en annen utfordring. Dersom fondet er åpent, betyr det at flere vil investere når det går bra.

Aksjefond får som regel større vanskeligheter med å skape gode resultater ettersom kapitalen øker. Aktive fond som skaper god avkastning, er som regel lukkede fond med mindre investeringskapital, og dermed sjelden tilgjengelige for vanlige småsparere.

Den mest fornuftige investeringen er derfor indeksfond i de fleste tilfeller. Gjennomsnittet av de aktive fondene, slår ikke indeksene over tid, så da kan man likegodt dilte etter den indeksen man foretrekker.

Hvordan fondet har gjort det over tid, er noe du bør se på uansett om du velger et passivt eller aktivt aksjefond. Dernest blir forvaltningskostnadene avgjørende for hva du bør velge.

Dette finner du i oversikter som publiseres blant annet i finansavisene og på dedikerte nettjenester. I tillegg anbefaler mange eksperter at man velger brede fond som er globale.

Dette gir bedre spredning av risiko i aksjene, og utjevner forskjellene i avkastning mellom de ulike regionene og markedene.

Risiko- og avkastningsprofil på indeksfond

Når du velger indeksfond bør du tenke igjennom hvilken referanseindeks du vil at fondet skal følge. Du finner som nevnt fond som investerer innenfor både geografiske områder og forskjellige bransjer.

Mange vil nok velge OSEBX (Oslo Børs) av naturlige årsaker, men som nevnt kan globale indeksfond gi en lavere risikoprofil.

Hvert enkelt fond oppgir risikoprofil og avkastningsprofil på en skala fra 1 til 7, noe man også får oversikt over på nettsteder som Morningstar. Indeksen på Oslo Børs ligger normalt på 6, mens globale aksjefond gjerne ligger på 3 til 4.

Tips til fondssparing

Investeringer i aksjefond bør først og fremst ha et langsiktig perspektiv, og gjerne over mer enn fem år. Man skal tåle svingningene i markedene.

Svingninger på børsene vil garantert komme. Får man panikk og selger når pilene peker nedover, vil man sannsynligvis tape penger. Det er ingen garantier for gevinst i aksjemarkedet, men historiske data tilsier at det lønner seg å investere i spesielt indeksfond, og at man da eier andelene over lang tid.

Det kan også være en god idé å spre risikoen over flere aksjefond. Om man er risikovillig, og tåler å eventuelt ta et tap, kan deler av investeringen gjøres i et aktivt fond (med historisk gode resultater, og så lave forvaltningskostnader som mulig), mens andre deler investeres indeksfond eller kombinasjonsfond.

I tillegg er det mange som reduserer risiko ved å investere i indeksfond som følger forskjellige referanseindekser, både hva angår geografiske soner, og bransjer.

Per i dag anbefales for eksempel DNB Global Indeks, samt flere av fondene fra KLP. Sistnevnte har fond som følger indekser i Norge, Norden, Europa, Asia, USA, og globalt, samt rentefond og aktive aksjefond.

Den største tabben mange nye fondssparere gjør er at de satser alt på et kort. Setter du alle pengene dine i et aktivt fond innen en bestemt bransje, er du svært utsatt for svingninger i denne bransjen. 

Vi anbefaler derfor å spre risikoen på flere fond og bransjer. Om du bare ønsker å ha et fond, så anbefaler vi å sette pengene i et bredt globalt indeksfond.

Sjekk selv hvilke aksjefond som går bra

Du finner flere svært gode oversikter på internett som forteller deg i detalj hvordan de ulike aksjefondene utvikler seg. Morningstar.no er et av de meste kjente, og gir en av de soleklart beste verktøykassene for alle typer investorer, også småsparerne.

På sidene deres vil du finne oversikter over alle fond som det er mulig å investere i. Klikker du deg inn på de enkelte, får du detaljerte opplysninger om løpende avkastning over tid, hva slags rating og risiko fondet har, hvem som forvalter det, avgifter, hva fondet inneholder, og mye annet.

Tilgang til informasjonen er gratis med mindre du vil ha spesifikke analyser (mer aktuelt for profesjonelle investorer), og du får utvidede muligheter (blant annet oppretting av egen portefølje) dersom du registrerer deg som medlem.

Finansportalen.no som er drevet av Forbrukerrådet, gir en enkel oversikt over de vanligste aksjefondene (per i dag over 300 fond) som nordmenn investerer i. Der kan du sortere etter type fond, avkastning, forvaltningsgebyr, risikoklasse med mer, samt at du får oppgitt de viktigste nøkkeltallene.

Det er også en god idé å lese hva tidsskrifter som Dine Penger, Dagens Næringsliv og Finansavisen har å si om sparing i aksjefond.

Aksjefond gir ingen garantert avkastning

Det finnes ingen garantier for å tjene penger på aksjeinvesteringer, og ei heller i aksjefond, selv om disse har lavere risiko. Historiske data forteller oss likevel at aksjeinvesteringer lønner seg så lenge tidshorisonten er lang nok.

Har du derimot et langt tidsperspektiv på investeringene dine, så er sannsynligheten god for en investering i fond vil lønne seg. 

Aksjefond sammenlignet med banksparing

Har du lite eller ingen gjeld i dag, samt penger til overs som du vil investere trygt, er aksjefond absolutt å foretrekke fremfor banksparing.

Det globale aksjemarkedet har i lang tid gitt rundt 4% bedre avkastning enn den risikofrie renten som man får i bankene. Innskuddsrentene i bankene i dag er faktisk lavere enn inflasjonen, med mindre du sparer i BSU eller har fått lukrative betingelser på høyrentekonto.

Dermed taper du kjøpekraft ved banksparing. Så lenge man velger rett aksjefond, er det en bedre løsning å foreta sparingen der.

Som et eksempel; hadde du investert i det nevnte indeksfondet fra DNB (DNB Global Indeks) for fem år siden, ville du ha doblet pengene dine frem til i dag. Enkelte av KLPs indeksfond ville også gitt god avkastning (det beste indeksfondet fra KLP har et gjennomsnitt på nesten 16% per år), men du finner også et fåtall fond som har gått med tap i samme periode.

Fordelene med månedlig sparing i fond

Fond med spareavtaler gjør at man sannsynligvis kjøper andeler når aksjekursene er både høye og lave. Dermed unngår man å være uheldig ved å investere når det er dyrest, om man for eksempel skulle investere alle oppsparte penger i et aksjefond med ett eneste innskudd.

Man treffer riktignok heller ingen bunn i markedet, men på sikt er periodevise innskudd uansett å foretrekke. Enkelte velger å spare et fast månedlig beløp som trekkes direkte fra lønnskontoen, mens andre foretar for eksempel periodevise innskudd hver 6. måned.

Foruten at man da sprer den nevnte risikoen, er det også lettere å komme i gang med investeringene når man har faste trekk på kontoen, samt at investeringene blir regelmessige. Det tjener du sannsynligvis på i lengden.

annonse

Spare til pensjon i aksjefond

En ting vi kan være temmelig sikre på, er at de statlige pensjonsutbetalingene kommer til å reduseres i fremtiden. Antallet pensjonister øker i forhold til antallet yrkesaktive skattebetalere, som en følge av vi lever stadig lengre.

Pensjonister i dag har høyst sannsynligvis en romsligere økonomi enn de som blir pensjonister i fremtiden. For å møte denne utfordringen, velger mange å starte sparingen i aksjefond.

Flere forbrukerøkonomer anbefaler at man starter tidlig med månedlig sparing i aksjefond, men ikke nødvendigvis med de helt store beløpene. Så lenge man har rentebærende gjeld i bolig, bil, fritidseiendom eller annet, bør målet være å banke ned lånene raskest mulig.

Takten på sparingen i fondene kan heller øke etter hvert som gjelden reduseres. Når du deretter går av med pensjon, og ønsker å bruke av avkastningen, bør uttakene i fondene foregå over lengre tid. Avhengig av om man sparer til eget bruk eller for å gi til arvinger, anbefales det at man stopper sparingen i aksjefond når man blir rundt 70 til 75 år gammel.