Dessverre går det årlig noen hundre tusen tonn mat i søpla her til lands.
I gjennomsnitt kaster norske familier omtrent 25% av all innkjøpt mat, i tillegg til at vi ofte handler mye dyrere enn vi trenger. Det er med andre ord store rom for å spare på matbudsjettet i de fleste familier. Her får du noen tips som kan spare deg for flere tusen kroner i måneden, samtidig som du sannsynligvis får en helsegevinst med på kjøpet.
Sett deg et budsjettmål
Bruk et par måneder på å beregne hvor mye du bruker på mat, og hvor mye du egentlig trenger. Ta vare på kvitteringene når du handler mat, skriv ned kostnader, og gjerne noen kommentarer om det du kjøpte var nødvendigheter eller ei.
Dette gir deg et godt utgangspunkt for å sette et mål på hvor mye du kan bruke på mat og drikke i måneden. Tallene kan du ta vare på, og så foreta korreksjoner senere når du får bedre oversikt (se siste punkt på lista over tips).
Planlegg ukas måltider
Basert på budsjettet, sett opp en ukesmeny for de viktigste måltidene. Middagen er selvsagt det som koster mest for de fleste, mens frokost, lunsj og kveldsmat ofte blir brød med pålegg her til lands. Husk at selv om du vil spare på matbudsjettet, er det ingenting i veien for å spise både sunt, godt og spennende.
En ukesmeny gjør det mye enklere å planlegge innkjøpene, og dermed reduseres sjansene for at du bruker mer penger enn du trenger på handleturen.
Les om hvordan du kan få bedre råd med et personlig budsjett.
Skaff deg en god kokebok
Gjør sparingen på matbudsjettet til en reise gjennom gode kokebøker. Det finnes en rekke både bøker og nettsider med supre tips til god mat, som også fokuserer på både sunnhet og lave kostnader.
Man kan gå lei ganske fort dersom man bare tenker på pengene, og det er mye mer motiverende å spare dersom det samtidig kjennes (smaker) godt å bli bevisst på hva man spiser.
Lag lunsjen hjemme
Folk i arbeid eller skolegang trenger en god lunsj. Med mindre du har tilgang til en svært rimelig kantine, er lunsjkostnadene noe som fort kan gå over styr. Det er ikke uvanlig å bruke mellom 100 og 200 kroner på lunsj, når denne kjøpes ferdiglaget et eller annet sted. Lag heller en spennende og rimelig lunsj hjemme.
Gjør innkjøp sjeldnere
Dra på butikken én gang i uka, med handlelista ferdig planlagt og skrevet hjemmefra. Hold deg strengt til lista di, og unngå alle fristelsene til å raske med seg noe ekstra. Slik sparer du ikke bare på matbudsjettet, men også på tiden du bruker og transportkostnadene.
De aller fleste ferskvarene vi handler, tåler en uke i kjøleskapet. Om du likevel trenger ekstra turer i butikken, prøv å begrense antallet uansett. Husk at de fleste ferskvarer kan fryses ned.
Les mer om hvordan du kan spare penger med smarte kredittkortkjøp.
Unngå dyre butikker
Unngå for all del å gjøre matinnkjøp på bensinstasjoner og nattbutikkene. Her koster en pakke pålegg gjerne det dobbelte av tilsvarende vare på Rimi, Rema og COOP. Betaler du bensinen med kort, er det ingen grunn til å gå innom handledisken, der pølser og sjokolade fort kan bli en fristelse.
Kjøp mat i store kvanta på tilbud
Følg med på tilbudene i de forskjellige matbutikkene. Mange matvarer tåler månedsvis på et tørt og kaldt sted, og kan kjøpes inn i store kvanta til reduserte priser. Storinnkjøp gir deg en budsjettmessig utfordring, men du ser etter hvert hva behovene er. Pass likevel på å ikke bruke masse tid og transportutgifter på å fly fra butikk til butikk!
Se etter billigmerkene
Mange billigmerker gir deg minst like god kvalitet som de mer eksklusive. Faktisk er det slik at mange av produktene som produseres for matvarekjedene, kommer fra akkurat samme produsent som selger varen dyrere under sitt eget merkenavn.
Spis før du går i butikken
Handler du på tom mage, er sannsynligheten stor for at du rasker med deg mye mer enn det du planla. Det er også overveiende fare for at du kjøper noe lettvint å spise mens du er i butikken, eller til nistemat på vei hjem fra handleturen.
Husk at du handler i forhold til planen din og budsjettet, ikke i forhold til sultsignalene magen sender deg mens du går forbi kjøttdisken!
Få med deg rabatten
Enkelte kjeder gir deg rabatt og CashBack på matvarene du handler, og du har ingenting å tape på å skaffe deg et par medlemskort. Prosentene du får i avslag er ikke alltid de høyeste, men alle monner drar. Pass på å ikke seg deg blind på medlemsrabatter, da samme vare kan være billigere andre steder, selv om du ikke får rabatt.
Betaler du med kredittkort, kan dette også lønne seg, men da kun om du gjør opp kredittregninga i tide (før utgangen av perioden med rentefritak).
Se hvilke kredittkort som gir deg cashback og rabatter her.
Spis sunnere
Sunn mat er ofte billig mat. Bor du i storbyene er det god sjanse for at du har en grønnsaksbutikk i nærheten, der prisene er lavere enn hos matvarekjedene. Bruk muligheten til å få i deg mer frukt og grønt, så sparer du samtidig som helsa får sitt.
Lag mindre mat
Fordi vi som regel er sultne når vi går i gang med matlagingen, lager vi ofte mer mat enn vi trenger. Har du en tendens til å spise deg for mett, er det et godt knep å lage mindre mat, spise saktere, og gjerne ta et glass vann før måltidet skal inntas.
Spis restene
De fleste middagsrester tåler å bli varmet opp senere. Dagens overskudd fra middagen, kan bli en god lunsj i morgen. Du kan også fryse ned til senere middager. Mange velger seg en fast dag i uka til å spise rester. Reste-taco, reste-pizza og reste-tapas er gode stikkord i denne sammenhengen.
Bruk nesa di
Prøv å kaste mindre mat. Datostemplinger er ofte kun anbefalinger, og nesa di forteller deg om maten fortsatt er holdbar. Vær forsiktig med kjøtt og fisk, men det meste annet tåler å gå ut på dato. Du kan også lage ferdige retter av mat som nærmer seg utløpsdatoen, og deretter fryse det ned i porsjoner til senere.
Bak brødet selv
Det er riktignok mulig å finne kjempebillig kneipbrød hos de store matvarekjedene, men hvor godt er det egentlig? Hjemmebakt brød er rimelig, smaker mye bedre, og gir deg utrolig mange muligheter for variasjon.
Vi nordmenn spiser mye brød, og ofte to til tre ganger om dagen. Her har du en fin-fin mulighet til å få litt spenning inn i menyen, samtidig som du sparer på matbudsjettet.
Rydd i kjøleskapet
Et ryddig kjøleskap gir deg oversikt og større bevissthet omkring hvor pengene tar veien. Du får også bedre kontroll på hvilke matvarer som er i ferd med å gå ut på dato. Du kan også vurdere å gjøre det til en regel å ikke dra på handletur før kjøleskapet er tømt for bestemte varer.
Ta en ny titt på matbudsjettet
Etter å ha fulgt tipsene og reglene en stund, kan du titte på det opprinnelige matbudsjettet igjen. Finnes det rom for ytterligere besparelser? Noe du må endre på? Bruk budsjettet til å bli mer bevisst på hva du bruker pengene på.
Slå referansebudsjettet fra SIFO
Ifølge Statens institutt for forbruksforskning brukte norske familier i gjennomsnitt 8 300 kroner i måneden på mat og drikke (to voksne og to barn). Gå inn på nettsiden til SIFO og se hva kvinner, menn og barn i forskjellige aldre bruker på matvarer, og regn ut hva tilsvarende blir for din husstand.
Sett deg som mål å slå referansebudsjettet ned i støvlene, samtidig som du spiser godt, sunt og spennende!