Få kontroll på økonomien din med et personlig budsjett. Her får du en enkel innføring i de viktigste momentene, samt tips til nyttige og gratis verktøy som hjelper deg å holde kontroll på økonomien.
Derfor bør du budsjettere
Et godt budsjett som du er flink til å holde deg til, vil kunne gi store besparelser. Det kommer selvsagt ikke noen ekstrainntekter eller avkastning fra et regneark, men budsjettet hjelper deg å til å tette pengeslukene, samt foreta de riktige prioriteringene.
Målet er å få bedre råd, samt unngå å komme i gjeldsproblemer. Å budsjettere er spesielt nyttig dersom du har dårlig råd, eller står i fare for å pådra deg inkassosaker og betalingsanmerkninger.
Bevissthet om hva du har å rutte med, og hva du må betale (og når du må betale), gir deg mer ro og fokus. Da blir veien til færre bekymringer mye enklere. Det første steget med å få kontroll på den personlige økonomien er å skaffe seg oversikt.
Samle sammen fakturaer og kontoutskrifter
Budsjettet skal vise samspillet mellom inntektene og utgiftene dine. Derfor er det viktig å få med så mye som mulig når du samler sammen informasjonen du trenger for å kunne budsjettere realistisk.
Inntektene dine er enklest å finne ut av, så fremt den er noenlunde stabil. Husk å få med eventuelle tilleggsinntekter utenom lønn fra arbeid. Dette kan være barnetrygd, stønader, pensjon, kontantstøtte eller inntekter du har fra annen virksomhet, som utleie og hobbyarbeid.
Utbytte fra investeringer er ikke så lett å budsjettere, i og med at utbytte fra investeringer varierer veldig. Renteinntekter er derimot noenlunde stabile. Vår erfaring er at det beste er å basere inntektsbiten i et budsjett på kun sikre inntekter, så får heller bonuser og avkastning være hyggelige bidrag innimellom.
Du har flere utgifter enn du tror
Utgiftene er som regel langt mer uoversiktlige, og her lønner det seg å sortere etter område. Start for eksempel med alle lån som må betjenes, inklusive eventuelle avbetalingsplaner og gjeld til kredittkortselskap. Fakturaene vil fortelle deg det du trenger å vite, og mange vil allerede her se at det er rom for å kutte utgiftene, for eksempel gjennom refinansiering og samling av gjeld, eller ekstra innbetalinger på den dyreste gjelden.
Deretter kan du gå igjennom alle utgifter for boligen, som husleie, strøm, kommunale avgifter og lignende. Bruk gjerne egne kategorier for transport (bil og offentlig kommunikasjon), telefoni og bredbånd, forsikring, skatter, lisenser og avgifter, mat og drikke, bekledning, fritid og så videre. Familier med barn får gjerne en del ekstra momenter som barnehage, medlemskontingenter, skoleutgifter og annet.
Til slutt kommer det sannsynligvis en stor sekkepost som kanskje kan betegnes som ”unødvendig”. Om kontoutskriften viser stadige utskeielser i kaffebarer, puber, restauranter og lignende, vet du hva som havner i denne kategorien. Her er det ofte store summer å spare.
Sette av penger
Om du har økonomi til det, anbefaler mange økonomer at man setter av penger til sparing eller investering som en del av budsjetteringen. Å ha en buffer stående på konto, gjerne det som tilsvarer to til tre månedslønninger, kan være gull verdt dersom du får uforutsette utgifter, eller opplever svikt i inntektene.
Hvis oversikten du nå har tilsier at du har penger til overs hver måned, er det en god idé å vurdere ekstra pensjonssparing. Noen velger også å investere overskuddet på vegne av barna sine i BSU, fond eller en høyrentekonto.
Hold budsjettet oppdatert
Med oversikt over både inntekter, utgifter og investeringer, er du klar til å sette opp budsjettet ditt. Etter at budsjettet er ferdig, anbefaler vi at du bruker litt energi på å se om du fikk med alt. Ofte må man gå tilbake for å foreta endringer, tilføre noe man har glemt, eller justere tallene.
Kostnader for husleie, strøm, telefoni, lån og annet endrer seg kontinuerlig, og det samme gjelder inntektene. Å være litt detaljfiksert er en fordel i denne sammenhengen. Det hjelper deg til å bruke budsjettet aktivt, og dermed får du bedre kontroll på økonomien.
Du kan selvsagt ta i bruk penn og papir, men det er enklere å benytte seg av ferdige løsninger.
Bruk budsjettet i banken
Mange sparebanker tilbyr egne budsjettprogram som en del av nettbanken. Disse tjenestene har flere åpenbare fordeler, så fremt banken har brukt litt innsats på budsjettet. Hos for eksempel DNB er det personlige budsjettet som privatkundene kan benytte seg av, integrert med brukskonto, lønnskonto, boliglånskonto og så videre.
Dermed slår du to fluer i en smekk, og får full oversikt over økonomien, med oppdaterte kontoopplysninger inkludert. De fleste banker som tilbyr budsjettløsninger, lar også brukeren tilpasse budsjettet i forhold til deres egen familiesituasjon og økonomi.
Nedlastbare budsjett og budsjettprogrammer
Om du ikke kan eller vil bruke budsjetthjelpen i en bank, finner du det du trenger på nettet. Med et enkelt Google-søk dukker det opp mange forskjellige budsjetter man kan laste ned. Noen nettsider tilbyr fulle programmer mens andre har enklere løsninger basert på for eksempel regneark i Excel-format.
Med mindre du vil gå grundig til verks, er det ikke noe poeng å velge en løsning du må betale for. Faktisk er mange av gratistjenestene mer enn fullgode alternativer, og enkelt gratis budsjettmaler er på mange måter bedre utformet enn flere av betalingsløsningene.
Her er noen budsjettverktøy vi har prøvd ut og fant tilfredsstillende:
MittRegnskap.com er noe mer forseggjort, og krever at du registrerer deg (gratis). Programmet passer til alle operativsystemer:
http://www.mittregnskap.com/
Her er en nettside dedikert til private budsjettering. Du finner ikke så mye informasjon der, men regnearket du kan laste ned duger til enkle privatbudsjetter:
http://personligbudsjett.no/
Om du vil ha en budsjett-app på nettbrettet, telefonen eller datamaskinen din, finnes det mange varianter på iTunes og Google Play. Enkelte av de lar deg skifte språkinnstillinger til norsk, om du ikke vil ha de på engelsk. Mange av budsjett-appene koster penger, eller krever en slant for utvidede funksjoner.