Har du penger til overs og lurer på om det lønner seg å spare i bank, fremfor å betale gjeld?
Da bør du lese videre. Vi har foretatt en gjennomgang av hva ekspertene sier.
Tjener du egentlig noe på sparekontoen?
Det korte svaret på spørsmålet over er et klart nei i de fleste tilfeller. Å spare i bank gir sikkerhet for pengene, men du tjener neppe noe som helst. Sannsynligvis er det stikk motsatte tilfelle, nemlig at du taper. Innskuddsrentene er rekordlave, og spises enkelt opp av den gjennomsnittlige prisstigningen. Hundrelappen du setter inn på konto i dag gir deg mindre kjøpekraft i fremtiden, til tross for renteinntektene.
Unntaket her er stort sett kun sparing i BSU dersom du er under 34 år. Der gir rentene pluss skattefradraget nok avkastning til at sparingen lønner seg. Utover dette anbefales ikke banksparing i investeringsøyemed. Spar gjerne for å ha noe krisekapital, eller til kjøp du vet du kommer til å trenge om to-tre år (ny bil, oppussing, etc). Ikke se på sparekontoen som en profitabel investering.
Nedbetaling av gjeld er sparing
Å betale ned på gjeld er en effektiv form for sparing. Ettersom gjelden minker får du mer igjen på lønningen som ikke brukes til å betale renter renter. Dette gir en positiv avkastning som per i dag er bedre enn avkastningen du får på de fleste sparekontoer.
En annen fordel er at nedbetaling av gjeld er helt risikofritt. Dette i motsetning til å spare i for eksempel aksjer eller aksjefond. Noen fond og aksjer har selvsagt vært smartere investeringer, men det er vanskelig å treffe rett. I gjennomsnitt viser analysene at gjeldsbetaling har gitt bedre avkastning enn fond de siste tiårene.
Folk i Norge låner mer enn de betaler ned
Nordmenns gjeldsgrad er økende, og undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at vi sparer kun omtrent 5% av inntektene våre. Dette er et par prosentpoeng mindre enn i 2010, altså en ganske kraftig nedgang. Den korte versjonen av fagfolkenes konklusjonen er at mange av oss tar for stor risiko med vår egen økonomi.
Det er riktignok ingen garantier om hvordan fremtiden vil se ut, men et eventuelt kraftig fall i boligpriser, kombinert med renteøkning, kan bli katastrofalt for mange.
Spar og invester bedre
Faktorene i avsnittet over er ikke de eneste som bekymrer økonomene. Problemet ligger ikke bare i at vi øker vårt eget forbruk, men også i det at reallønningene faller.
Vil du redusere risikoen for økonomiske problemer i fremtiden, bør du spare og investere rett. Her vender vi derfor tilbake til det viktige poenget vi påpekte innledningsvis, nemlig at nedbetaling av gjeld er en av de mest effektive spareformene.
For de som har mye gjeld, og som synes det hele ser uoverkommelig ut, kan det være til hjelp tenke på dette; det hjelper å begynne i det små. Og, du må velge riktig løsning.
Betale ned på riktig lån
Det er ikke likegyldig hvilken gjeld du betaler ned på først. Hovedregelen er at du bør kvitte deg med de dyreste lånene og kredittene først, subsidiært gjeld som er forbundet med høy risiko. Med det siste mener vi gjeld der du kanskje allerede nærmere deg mislighold. Har du fått inkassovarsler på noe, betal dette først.
Normalt er dette rekkefølgen på den dyreste gjelden folk har:
- Smålån/mikrolån – effektive renter kan være på flere hundre prosent.
- Kredittkortgjeld – effektive renter kan komme opp på over 35%.
- Forbrukslån – effektive renter er i gjennomsnitt rundt 13%, men kan bli høyere.
- Billån – er lånet sikret har det normalt effektive renter på 4% – 5%.
- Boliglån – de billigste boliglånene har nominelle renter rett under 2%
- Studielån – nominelle renter er normalt like lave som de billigste boliglånene
Viktig å vite om rentene på boliglånet
Selv om boliglånet har lave renter, er det et par momenter som gjør det viktig å redusere også denne gjelden raskt. Har du for eksempel et boliglån på 80% av markedsverdien, betaler du høyere renter enn om lånegraden er under 60%. I og med at boliglånet er på store summer, vil renteforskjellen her kunne utgjøre mye penger på sikt.
Boliglånet bør derfor også ha fokus, så lenge du ikke er på det laveste rentenivået.
Merk deg at noen banker opererer med andre grenser, eller flere enn kun én grense (over/under 60%). Hos enkelte kan laveste renter først bli tilbudt når du er under 50%, mens andre kan ha et mellomledd på for eksempel 75%. Vi anbefaler at du forhandler med banken, eller flytter lånet til en billigere bank, med det for øye å alltid ha laveste rente i forhold til den belåningsgraden du har.
Konklusjonen – beste strategi for sparing
Det er mange faktorer som spiller inn når vi vil finne ut hva som lønner seg mest i denne sammenhengen. Den totale gjelden, inntektene, levekostnader, alder, risikovillighet, og så videre. For de fleste vil likevel følgende spare- og investeringsplan fremstå som fornuftig. Punktene er rangert etter hvor viktige de er:
- Spar ved å betale ned den gjelden som har de høyeste kostnadene. Vanligvis er dette forbrukslån og kredittkort, eller andre usikrede lån, for eksempel til billig kjøretøy.
- Spar til du har en sum som tilsvarer omtrent 2 til 3 månedslønninger. Ha dette i bakhånd som en reserve for kriser og uforutsette utgifter.
- Reduser eller betal helt ned lån til bil, MC, campingvogn, etc. Rentene her er høyere enn på boliglånet ditt.
- Reduser boliglånet til under 60% (eller det nivået der banken din gir deg laveste renter). Husk å periodevis se etter de billigste boliglånene.
- Når boliglånet er under 60%, kan du begynne (eller øke om du allerede er i gang) investeringene i aksjer. Kjøp andeler i trygge fond dersom du vil lavest mulig risiko, og vær bevisst på at aksjesparing krever en viss tidshorisont.
- Når du er kvitt all forbruks- og kredittgjeld, billån, belåningsgraden på boliglånet er under 60%, samt du har en krisekonto, betal mer ned på boliglånet ditt når du kan. Et ferdig nedbetalt boliglån gir deg et stort rom for å låne senere i livet.
- Har du studielån er dette vanligvis det siste lånet du trenger bekymre deg for. Rentene er blant de til enhver tid laveste, lånet er forsikret (ingen arver studiegjelden din), og de øvrige betingelsene svært gunstige (for eksempel rentefritak om inntektene svikter).
- Husk at å nedbetale gjeld er en viktig del av sparingen til din egen pensjonstilværelse.