Valutahandel

valuta trading

Valutahandel er det største finansielle markedet i verden. Til forskjell fra aksjetrading, er handel i valuta desentralisert og ikke avhengig av noen spesiell markedsplass (børs). Kjøp og salg foregår kontinuerlig og til alle døgnets tider, der aktørene er alt fra privatpersoner som driver på hobbybasis, til statlige institusjoner som kjøper valuta enormt omfang. Valutatrading er spennende og kan være svært innbringende, men sett deg inn i begrepene og risikoen før du går i gang.



Valutatrader på chartertur

Strengt tatt driver du med en slags valutatrading (eller forex-trading) når du reiser på ferie til utlandet, og veksler norske kroner til en annen gangbar mynt. Dessverre er du nok også en dårlig valutatrader, i og med at du nesten alltid taper penger når du veksler, mens banken du veksler hos er vinneren. Gevinsten til banken ligger i differansen på det de selger for og de de kjøper for, i tillegg til de gebyrene de belaster deg for ved hver transaksjon. Inntjeningsmulighetene for de som spekulerer i valuta er annerledes enn for bankene, fordi bankene selv dikterer prisene. De selger deg rett og slett en Euro for mer enn det du ville betalt for dersom du handlet gjennom en plattform for valutahandel. Prinsippet der dreier seg mer om å prøve å forutsi svingningene i vekslingskursene.

Begrepet ”Spread”

I sammenheng med blant annet valutahandel, kalles differansen på salgskursen og kjøpskursen for ”spread”. Som et eksempel kan vi se på hva DNB tar i skrivende stund for å selge deg 1 Euro, eller kjøpe den samme summen i Euro tilbake fra deg. Prisen (uten vekslingsgebyr) du må betale til denne banken er 9,53 NOK for 1 Euro (kursen gjelder kjøp av sedler), mens de gir deg kun 8,54 kroner når de kjøper tilbake den samme Euroen. For DNB er dette svært god butikk fordi banken opererer med en betydelig spread, eller differanse mellom kjøps- og salgskurs, som de dikterer selv.

Når du trader valuta selv gjennom en megler, er spread langt lavere. Bruker du handelsplattformen Plus500 er tilsvarende spread på Euro 8,9746 (kjøp) og 8,9683 (salg) når dette skrives. Slike differanser er uvesentlig om du kjøper Euro for å reise på ferie, mens for en som trader valuta kan små endringer i kursen dreie seg om mye penger. Både fordi det kan satses store beløp, og fordi de fleste handler på margin. Marginhandel kalles gjerne for giring, noe vi belyser lengre ned i artikkelen.

Valutatrading med valutapar

Veksling av valuta før ferien i en bank er en forenkling i forhold til hvordan valutatrading foregår i virkeligheten. I vår sammenheng skjer tradingen i noe som kalles valutapar. Et valutapar er to spesifikke valutaer, for eksempel norske kroner (NOK) og Euro. De som driver med valutahandel velger spesifikke par, der de tror den ene valutaen vil styrke seg i forhold til den andre. Det samme gjelder selv om traderen antar at en valuta vil svekkes, fordi en nedgang nødvendigvis betyr at den andre valøren styrker seg i forhold til den svekkede. Antallet par man kan spekulere i er som regel mange titalls hos de fleste banker og nettmeglere som tilbyr valutahandel.

Som vi ser i eksempelet på spread for Euro i paragrafen over, oppgis verdien med fire desimaler etter komma. Det fjerde sifferet her kalles et punkt (eller et pip). Dersom Euroen som vi kjøper går fra 8,9746 (kostnaden i NOK) til 8,9747, har den styrket seg med ett punkt eller ett pip. Valutaparet vi bruker som eksempel har med andre ord en differanse på 63 punkter. Det vil si at du tjener først penger når endringen i din favør er på over dette antallet punkter. Heri ligger handelsplattformens fortjeneste for din spekulering, eller deres kurtasje om du vil. Når du skal velge plattform, er størrelsen på spread en av flere faktorer du bør se på. Jo lavere spread, desto bedre er det for deg, så lenge andre avgifter ellers ikke forekommer, eller er like.

Valutahandel og differansekontrakter

Valutahandel faller inn under betegnelsen CDF (Contracts for Difference), eller differansekontrakter på norsk. Prinsippet med differansekontrakter gjelder ikke bare for valuta, men også alle mulige slags råvarer som gull og olje, eller indekser, rentepapirer, og så videre. Når du handler en aksje på børsen er du medeier i det selskapet som utsteder verdipapiret. Differansekontrakter er annerledes i det at du ikke eier det underliggende produktet (i dette tilfellet valutaen), men har i stedet inngått en avtale om å utveksle verdiforskjellen på valutaen, fra det tidspunktet avtalen inngås og til avtalen opphører.

Som et eksempel kan vi tenke oss at vi tror Euroen skal stige, der kjøpskursen akkurat nå er 8,9746 NOK. Vi inngår en avtale om å kjøpe en viss mengde Euro for denne prisen, og vil selge senere etter en (forhåpentligvis) endring i kursen i vår favør. Stiger kursen tjener vi penger, og vi tjener mer jo lengre oppgangen foregår. Dette kalles på fagspråket å inngå en ”Longposisjon”. Vi kan også foreta en valutahandel med motsatt fortegn, en såkalt ”Shortposisjon”, der vi antar at kursen vil synke og satser pengene på nettopp dette. Er du ”short”, tjener du på en kursnedgang, og du tjener mer jo lengre kursen faller, men taper dersom valutakursen går opp.

Valutahandel og giring

CFD-handel involverer som nevnt såkalt giring (andre navn er marginhandel, gearing, leverage). Dette grepet gjør at du kan foreta langt større transaksjoner enn en den reelle kapitalen du satser. For eksempel kan du innta en longposisjon i en bestemt valuta, der du skyter inn 10 000 kroner, mens eksponeringen din er giret 50 ganger (1:50). Handelsplattformen du bruker ”låner” deg da resten av verdien. Din eksponering er nå 50 ganger høyere og utgjør 500 000 kroner. Dermed tjener du 50 ganger mer på en eventuell oppgang i valutakursen, eller som om du hadde satset en halv million kroner.

Valutahandel med giring er lukrativt og moro så lenge kursen beveger seg i din favør, men risikoen du løper er tilsvarende. Dersom du i eksempelet har uflaks på din longposisjon og kursen synker, taper du nemlig innsatsen 50 ganger raskere enn om du ikke hadde giret. Hvor mye du kan gire avhenger av produkt (valuta gires ofte høyere enn andre produkter), og hvilken handelsplattform du bruker. Det er ikke uvanlig at en megler eller handelsplattform tilbyr giring på valuta på 1:400 eller mer, noe som betyr at en innsats på 10 000 kroner tilsvarer en investering på 4 millioner kroner.

Risiko ved giret valutahandel

Risikoen forbundet med giring er ikke til å kimse av. Har du giret kraftig en investering i valuta, trenger ikke kursen endre seg mye i din disfavør før hele innsatsen er tapt. Du kan også tape mer enn plasseringen dersom du ikke kommer deg ut av posisjonen raskt nok. Derfor tilbyr alle handelsplattformer verktøy som hjelper deg å styre risikoen. Dette er forskjellige handelsordrer du kan legge inn, slik at du kan ta både tap og profitt på visse nivåer.

Eksempler på dette er ”Stop loss, der du legger inn en ordre som sørger for at du går ut av posisjonen dersom du ryker på et tap i en størrelsesorden du selv fastsetter, eller ”Take profit” som gir ordre om å gå ut når investeringen har gitt en viss profitt. Selv om giringen gjør at både profitt og tap på valutahandel kan komme raskt, risikerer du imidlertid ikke større tap enn det innskuddet du har på handelskontoen din, eller har fastsatt som maksimal investeringskapital for handelen. Men, stortapene kan du uansett unngå, så lenge du lærer deg å bruke verktøyene for risikostyring.

Skrekkeksempelet på høy risiko

De fleste har hørt om mobilgrunderen og aksjespekulanten Idar Vollvik, og da som regel i forbindelse med hans store tap på børsen. Hans investeringer på 600 millioner ble blåst bort, mye på grunn av girede investeringer som gikk i hans disfavør. I tillegg til at mye av handelen hans foregikk med lånte penger, var handelsvolumet regelrett enormt. Totalt anslås det at Vollvik tradet for nærmere 240 milliarder kroner, noe han betalte rundt 200 millioner i kurtasje for!

Vollviks ulykke på børsen er en illustrasjon på hvor raskt og galt det kan gå når man tar stor risiko, noe som er spesielt verdt å ha i bakhodet når man trader valuta med giring. Selv om mulighetene for stor profitt er tilstede, bør man ha en investeringsstrategi som er noenlunde edruelig. Man bør heller ikke satse mer penger enn man har råd til å tape. Valutahandel er i så måte annerledes enn investeringer i fond eller egen aksjeportefølje, der man sjelden risikerer å tape alt man satser. Med girede CDF-produkter går alt betydelig raskere, og krever langt mer årvåkenhet av den som investerer.

Tren før du begynner med valutahandel

Et smart grep før man går i gang med valutahandel for første gang, er å øve seg med lekepenger. De fleste seriøse handelsplattformer lar deg opprette en demonstrasjonskonto, der du kan foreta plasseringer uten å satse egne midler. Det gir innblikk i alle begrepene, og ikke minst hvordan man bruker verktøyene for risikostyring. Du får som regel også god innføring i de forskjellige mulighetene med valutahandel, gjennom egne opplæringssider. De beste handelsplattformene tilbyr i tillegg online hjelp når du lurer på noe, og i noen tilfeller kontakt med andre investorer gjennom egne brukerforumer. På det viset lærer du deg både prinsippene for valutahandel, samt at du kan overvåke din egen adferd. Mange vil dra nytte av å legge merke til hvordan man ofte lar seg rive med når det går bra, eller hvordan høy puls og panikk kan føre til at man tar dårlige beslutninger.



Handelsplattformen Plus500

Plus500.no er en anerkjent internasjonal handelsplattform for alle typer differansekontrakter, ETF (Exchange-Traded Fund, børsnoterte fond), Valuta, råvarer, aksjer og så videre. Selskapet er en dattervirksomhet til det børsnoterte (London Stock Exchange, AIM-listen) Plus500 Ltd. Totalt tilbys over 2000 instrumenter på denne handelsplattformen, med over 2 millioner transaksjoner per måned. På Plus500 får du tilgang til masse nyttig informasjon, opplæring, support, og ikke minst en demonstrasjonskonto. Plattformen bruker Webtrader software, et program som er intuitivt og lett å sette seg inn i. Programmet fungerer for de vanligste operativsystemene (Windows, Apple iOS, Linux, Android) og har egne apper for de som foretrekker å drive valutahandel og annen trading på nettbrett eller smarttelefon.

Plus 500 har et minsteinnskudd på 1 000 kroner som du kan foreta gjennom kredittkort, bankoverførsel, PayPal, med debetkort eller elektroniske lommebøker. Ofte tilbys nye kunder en innskuddsbonus på noen hundrelapper når de registrerer seg. For valutahandel har Plus500 ingen kurtasje, og de tilbyr giring inntil 1:294 (294 ganger innskuddsbeløpet). Giringen på de andre instrumentene vil variere alt ettersom hva du investerer i. Selskap som dette tjener på en marginalt større spread mellom kjøps- og salgskurs, fremfor kurtasje slik vi er vant med fra aksjehandel. På Plus500 kan du for øvrig velge norsk språk, både for tradingen og om du skulle trenge support.

Handelsplattformen eToro

Handelsplattformen eToro er ganske lik Plus500 på de fleste parametere, men skiller seg ut med noe selskapet kaller ”Social Trading”. Dette betyr blant annet at du enkelt kan kommunisere med andre spekulanter fra hele verden. Du kan også kopiere andres strategier for valutahandel, gjennom eToros egen patent CopyTrader. Finner du en spekulant som vet hva hun eller han holder på med, er du et museklikk unna å investere likt med denne personen. Denne funksjonen er nyttig spesielt for nybegynnere, som da kan lene seg tilbake og se hva de mer drevne foretar seg i valutamarkedet. Du kan også snoke i resultatene til de beste traderne, der resultatene deres for de siste dagene og månedene oppgis, og så videre.

Hos eToro får du også tilgang til de samme instrumentene som hos Plus500. Du finner i tillegg opplæringsprogrammer og artikler med innføring og proffe tips, nyheter, og alt du kan forvente fra en proff handelsplattform. Giringen hos eToro er avhengig av instrumentet du vil trade i, der laveste margin er 1:5 og høyeste er 1:400. Som Plus500 tilbyr eToro demonstrasjonskonto og innskuddsbonus til nye kunder, og er ellers kjent for å operere med lave spreads (ergo lav kurtasje).

Du vinner ikke hver gang

Det finnes neppe investorer og spekulanter som tjener penger på hver eneste handel de foretar seg. Dette gjelder nok spesielt innen valutahandel, der det på grunn av giringen mange velger å bruke, kan være kort avstand mellom profitt og tap. Og, du kommer garantert til å tape på noen transaksjoner. Da gjelder det å både ha råd til det, samt ha kaldt nok hode til å begrense tapet. Skal du i gang med valutatrading bør du ha i bakhodet at kunnskap gir deg fordeler, samt at et gjennomtenkt system øker sjansene for langsiktig gevinst. Derfor bør du blant annet sette deg inn i de analyseverktøyene som finnes.

Langsiktige endringer i valutakurser

Kjøper du en stor mengde Euro i dag fordi du tror den skal stige de neste 12 månedene, har du sannsynligvis foretatt en såkalt fundamental analyse. Endringene i en valutas verdi sett opp mot en annen, er for det meste basert på makroøkonomiske forhold, noe en slik analyse vil hjelpe med å få innsikt i. Dette gjelder først og fremst når vi snakker om et visst tidsperspektiv. Foretar man langsiktige handler, for eksempel fordi man antar den norske krona vil styrke seg i sammenheng med en forventet oppgang i oljeprisen, vil det være en relativt lang periode mellom tidspunktet for kjøp og salg.

Men, valutakurser endrer seg kontinuerlig, og gjerne i begge retninger i løpet av en dag, selv om den langsiktige nåla kanskje peker i en bestemt retning. Derfor er kraftig giring på langsiktige investeringer svært risikofylt. De fleste private spekulanter som driver med valutahandel, har imidlertid i mye mer begrenset tidsperspektiv for hver trade de foretar.

Bedre odds med teknisk analyse

Mange som driver med valutahandel kjøper og selger flere titalls ganger hver dag. Man prøver å forutse små endringer, der investeringen er giret for å maksimere profitten. Selv om investeringen skulle strekke seg over flere dager, er en fundamental analyse som regel lite hensiktsmessig i denne sammenhengen.

En teknisk analyse av valutakursen er vanligvis en langt mer presis måte å prøve å forutsi hvordan kursen vil utvikle seg over korte tidsintervaller. Denne formen for analyse ser på trendbildet til kursen, og er uavhengig av samfunnsmessige påvirkninger. For eksempel vil en teknisk analyse kunne vise at gjennomsnittsprisen på Euroen har sunket de siste 7 dagene, og forventes sannsynligvis å fortsette å synke i de nærmeste timene eller dagene. Det igjen kan gjøre at spekulanten velger å inngå en shortposisjon i Euro, der handelen avsluttes i løpet av kun noen timer, alt ettersom hvor høy giring han/hun velger. Tekniske analyser er enkle å sette seg inn i, og gir bedre sjanse for gevinst. De nødvendige verktøyene for dette får man tilgang til hos de fleste handelsplattformene.

Spenning og risiko ved valutatrading

Selv om det finnes mange som tjener gode penger på valutahandel, anbefales det at man setter seg nøye inn i risikoen, samt skaffer seg kunnskap om dette markedet før man går i gang. Spesielt gjelder dette dersom man trader med girede instrumenter. Valutahandel er annerledes enn for eksempel investering i aksjer, blant annet fordi det kan gå veldig raskt i svingene når man prøver å profittere på små kursendringer. Dette markedet er også åpent 24 timer i døgnet, i motsetning til det som foregår på børsen.

Man kan lett bli revet med av spenningen, og da foretar man ikke alltid de beste vurderingene. Et bilde på risikoen med valutahandel er at banker som tilbyr dette, har ofte en godkjenningsprosess før de lar kundene gå i gang med tradingen. Det er med valutatrading som med de fleste andre investeringsmuligheter; gode kunnskaper om markedet er nøkkelen til suksess. Før man har tilegnet seg slik kunnskap, vil det som regel lønne seg å handle forsiktig og med lav risiko.

Skattepliktig gevinst og fradragsberettiget tap ved valutatrading

Dersom du tjener penger på valutahandel, blir gevinsten skattepliktig på samme vis som med profitt på andre investeringer i finansielle instrumenter. Du har likeledes rett til fradrag for eventuelle tap. Per i dag betyr det skatt eller fradrag på 27%. Handler du gjennom et aksjeselskap vil fritaksmodellen kunne benyttes i enkelte tilfeller. En CFD anses som et selvstendig formuesobjekt, og skal dermed også tas med i beregningen av formue så lenge differansekontrakten ikke er avsluttet før årsskiftet. Formuesverdien på kontrakten er da den latente gevinsten du eventuelt har på dette tidspunktet (årsskiftet), eller tilsvarende negativ formuesverdi dersom kontrakten står med et latent tap.

Avhengig av omfanget på din valutahandel, anbefaler vi at du setter deg inn i skattereglene for CDF-er. Disse finner du i Skatteetatens Lignings-ABC.

© Alle tekster og bilder på dette nettstedet er kopibeskyttet og tilhører Eiso Marketing Ltd. Kopiering eller annen gjengiving av både tekst og bilder uten samtykke er forbudt.
Dette nettstedet bruker innformasjonskapsler (cookies).
Våre artikler bør sees på som veiledende og ikke som finansiell rådgiving, vi tar forbehold om feil i våre artikler. Fianseksperten.no driver ikke selv med utlån av penger eller andre finansielle tjenester.
Privacy Policy