Valutahandel er det største finansielle markedet i verden. Til forskjell fra aksjetrading, er handel i valuta ikke avhengig av noen børs.
Kjøp og salg foregår til alle døgnets tider. Aktørene er alt fra personer som driver på hobbybasis, til statlige institusjoner som kjøper valuta i enormt omfang. Valutatrading er spennende og kan være lønnsomt, men sett deg inn i begrepene og risikoen før du går i gang.
annonse
Hva er valutatrading
Strengt tatt driver du med en slags valutatrading (forex-trading) når du er på ferie i utlandet. Her veksler du inn norske kroner til en annen valuta du kan betale med. Dessverre er du nok også en dårlig valutatrader, i og med du nesten alltid taper penger når du veksler. Banken du veksler hos er derimot den store vinneren.
Gevinsten til banken ligger i differansen på det de selger og kjøper valutaen for. I tillegg kommer gebyrene de belaster deg for ved hver transaksjon. Muligheten for inntjening for de som spekulerer i valuta er annerledes enn for bankene. Dette fordi bankene selv dikterer prisene.
De selger deg rett og slett en euro for mer enn det du ville betalt for dersom du handlet gjennom en plattform for valutahandel. Prinsippet der dreier seg mer om å prøve å forutsi svingningene i vekslingskursene.
Begrepet ”Spread”
Innen forex trading kalles differansen på salgskursen og kjøpskursen for ”spread”. Som et eksempel kan vi se på hva DNB i skrivende stund tar for å selge deg 1 euro. Og hva du får betalt når de kjøper den samme summen tilbake fra deg.
Prisen du må betale uten gebyr er 9,53 NOK for 1 euro. De gir deg derimot kun 8,54 kroner når de kjøper tilbake den samme euroen. For DNB er dette svært god butikk fordi banken opererer med en betydelig spread. De tjener altså penger på forskjellen mellom kjøps- og salgskurs, som de dikterer selv.
Når du trader valuta selv gjennom en megler, er spreaden langt lavere. Bruker du Plus500 er tilsvarende spread på euro 8,9746 kjøp og 8,9683 salg, når dette skrives.
Slike differanser er uvesentlig om du kjøper euro for å reise på ferie. For en som trader valuta kan små endringer i kursen derimot dreie seg om mye penger. Både fordi det kan satses store beløp, og fordi de fleste handler på margin. Marginhandel kalles gjerne for giring, noe vi belyser lengre ned i artikkelen.
Forex trading i praksis med valutapar
Veksling av valuta før ferien i en bank er en forenkling i forhold til hvordan forex trading foregår i virkeligheten. I vårt tilfelle skjer tradingen i noe som kalles valutapar.
Et valutapar er to spesifikke valutaer, for eksempel norske kroner og euro. Valutatradere velger spesifikke par hvor de tror den ene valutaen vil styrke seg i forhold til den andre.
Det samme gjelder selv om traderen antar at en valuta vil svekkes. Dette fordi en nedgang nødvendigvis betyr at den andre valutaen styrker seg i forhold til den svekkede. Antallet par man kan trade er som regel mange titalls hos de fleste meglerne som tilbyr valutahandel.
Som vi ser i eksempelet på spread for euro i avsnittet over, oppgis verdien med fire desimaler etter komma. Det fjerde sifferet her kalles et punkt, eller et pip. Dersom euroen som vi kjøper går fra 8,9746 til 8,9747, har den styrket seg med ett punkt eller ett pip.
Valutaparet vi brukte som eksempel har med andre ord en differanse på 63 punkter. Det vil si at du tjener først penger når endringen i din favør er over dette antallet punkter. Heri ligger plattformens fortjeneste for din spekulering, eller deres kurtasje om du vil.
Når du skal velge plattform, er størrelsen på spread en av flere faktorer du bør se på. Jo lavere spread, desto bedre er det for deg. Dette gjelder så lenge det ikke ilegges andre avgifter, eller at disse er like.
Valutahandel og differansekontrakter
Valutahandel faller inn under betegnelsen CDF, som betyr contracts for difference. Også kjent som differansekontrakter på norsk. Prinsippet med disse kontraktene gjelder ikke bare for valuta. De gjelder også alle mulige slags råvarer som gull og olje, indekser, rentepapirer, og så videre.
Når du handler en aksje på børsen er du medeier i det selskapet som utsteder verdipapiret. Differansekontrakter er annerledes i det at du ikke eier det underliggende produktet, i dette tilfellet valutaen. Du har i stedet inngått en avtale om å utveksle verdiforskjellen på valutaen. Denne gjelder fra tidspunktet avtalen inngås og til avtalen opphører.
Som et eksempel kan vi tenke oss at vi tror euroen skal stige. Kjøpskursen akkurat nå er satt til 8,9746 NOK. Vi inngår så en avtale om å kjøpe en viss mengde euro for denne prisen. Planen er å senere selge den etter at kursen forhåpentligvis har endret seg i vår favør.
Stiger kursen tjener vi penger, og vi tjener mer jo lengre oppgangen foregår. Dette kalles på fagspråket å inngå en ”longposisjon”.
Vi kan også foreta en valutahandel med motsatt fortegn, en såkalt ”Shortposisjon”. Der antar vi at kursen vil synke og satser pengene på nettopp dette. Er du ”short”, tjener du på en kursnedgang. Jo mer kursen faller, dess mer tjener du. Du taper derimot penger dersom valutakursen går opp.
Valutahandel og giring
CFD-handel involverer som nevnt såkalt giring. Andre navn på giring er marginhandel, gearing, og leverage. Giring gjør at du kan handle for et langt større beløp enn den faktiske kapitalen du satser.
La oss anta at du går inn i en longposisjon i en bestemt valuta. Du setter inn 10 000 kroner, men beløpet er giret 50 ganger (1:50). Tilbyderen du bruker ”låner” deg da resten av verdien. Din eksponering er nå 50 ganger høyere og utgjør 500 000 kroner. Dermed tjener du 50 ganger mer på en eventuell oppgang i valutakursen. Resultat blir som om du hadde satset en halv million kroner.
Valutahandel med giring er lukrativt og moro så lenge kursen beveger seg i din favør. Risikoen du løper er også tilsvarende. Bommer du på din posisjon og kursen synker, taper du med giring innsatsen 50 ganger raskere.
Hvor mye du kan gire avhenger av produktet du girer. Valuta gires ofte mye høyere enn andre produkter som aksjer. Hvilken tilbyder du bruker spiller også inn. Tidligere var det ikke uvanlig at en valutamegler tilbydde giring på 1:400 eller mer. Noe som betyr at en innsats på 10 000 kroner tilsvarte en investering på 4 millioner kroner.
For å beskytte investorer mot å tape for mye for fort, har EU senere innført nye regler for giring. Den nye maksgrensen er 30 til 1. Det vil si at en innsats på 1000 kr, tilsvarer 30 000 kr i markedet.
Risiko ved giret forex trading
Risikoen forbundet med giring er ikke til å kimse av. Har du giret en investering skal det ikke store kursendringer til i din disfavør før hele innsatsen er tapt. Du kan også tape mer enn plasseringen dersom du ikke kommer deg ut av posisjonen raskt nok.
Derfor tilbyr alle valutameglere verktøy som hjelper deg å styre risikoen. Dette er forskjellige ordrer du kan legge inn, slik at du kan ta både tap og profitt på visse nivåer.
Eksempler på dette er ”Stop loss». Der legger du inn en ordre som sørger for at du går ut av posisjonen dersom du ryker på et tap i en størrelse du selv fastsetter.
Du kan også legge inn en ”Take profit” ordre. Dette er en ordre om å gå ut når investeringen har gitt en viss profitt.
Selv om giringen gjør at både profitt og tap på valutahandel kan komme raskt, risikerer du ikke å tape mer enn innskuddet ditt. Eventuelt det beløpet du har fastsatt som maksimalt beløp for handelen. Stortapene kan du uansett unngå, så lenge du lærer deg å bruke verktøyene for risikostyring.
Skrekkeksempelet på høy risiko
De fleste har hørt om mobilgrunderen og spekulanten Idar Vollvik. Da gjerne i forbindelse med hans store tap på børsen. Hans investeringer på 600 millioner ble blåst bort. Mye på grunn av girede investeringer som gikk i hans disfavør.
I tillegg til at mye av handelen hans foregikk med lånte penger, var handelsvolumet enormt. Totalt anslås det at Vollvik tradet for nærmere 240 milliarder kroner. Noe som han skal ha betalt rundt 200 millioner i kurtasje for!
Vollviks ulykke på børsen er et bilde på hvor galt det kan gå når man tar stor risiko. Noe som er spesielt viktig å ha i bakhodet når man trader valuta med giring. Selv om mulighetene for stor profitt er tilstede, bør man ha en strategi som er edruelig. Man bør heller ikke satse mer penger enn man har råd til å tape.
Forex trading er i så måte annerledes enn investeringer i fond eller egen aksjeportefølje, hvor man sjelden risikerer å tape alt man satser. Med girede CDF-produkter går alt betydelig raskere, og krever langt større årvåkenhet av den som investerer.
Tren før du begynner med valutahandel
Et smart grep før man starter med forex trading, er å øve seg med lekepenger. Hos de fleste tilbyderne kan du opprette en demokonto for trading. Der kan du foreta handler uten å satse egne midler. Det gir et innblikk i alle funksjonene og begrepene, i tillegg til verktøyene for risikostyring.
Du får som regel også en god innføring i valutatrading gjennom egne hjelpesider. De beste tilbyderne tilbyr i tillegg online hjelp når du lurer på noe. I noen tilfeller får du også kontakt med andre investorer gjennom egne forumer.
På den måten lærer du deg prinsippene for valutahandel, samt at du kan se din egen adferd. Mange vil dra nytte av å legge merke til hvordan man ofte lar seg rive med når det går bra. Eller hvordan høy puls og panikk kan føre til at man tar dårlige valg.
Handelsplattformen Plus500
Plus500.no er en populær megler for alle typer investeringer. Her kan du trade børsnoterte fond, valuta, råvarer, aksjer og så videre. Selskapet er et datterselskap til det børsnoterte Plus500 Ltd.
Totalt tilbys over 2000 instrumenter på denne plattformen, med over 2 millioner transaksjoner per måned. På Plus500 får du tilgang til masse nyttig informasjon, opplæring, support, og ikke minst en demokonto.
Plattformen bruker Webtrader software, et program som er lett å sette seg inn i. Programmet fungerer for de vanligste operativsystemene som Windows, Apple iOS, Linux og Android. De har også egne apper for de som ønsker å drive med valutahandel på nettbrett eller smarttelefon.
Plus 500 har et minsteinnskudd på 1 000 kroner. Du kan sette inn penger med kort, bank, PayPal, eller elektroniske lommebøker. Nye kunder tilbys gjerne en bonus på noen hundrelapper.
For forex trading har Plus500 ingen kurtasje, og de tilbyr giring. Giringen vil variere alt ettersom hva du investerer i. Selskap som dette tjener på en marginalt større spread mellom kjøps- og salgskurs, fremfor kurtasje slik vi er vant med fra aksjehandel. På Plus500 kan du for øvrig velge norsk språk, både for tradingen og om du skulle trenge support.
Handelsplattformen eToro
Etoro er ganske lik Plus500 på de fleste områder. De skiller seg derimot ut med noe selskapet kaller ”Social Trading”. Dette betyr blant annet at du enkelt kan kommunisere med andre forex tradere fra hele verden. Du kan også kopiere andres strategier for valutahandel, gjennom eToros egen CopyTrader. Finner du en dyktig trader, er du et klikk unna å investere likt med denne personen.
Denne funksjonen er særlig nyttig for nybegynnere, som kan se hva ekspertene foretar seg i valutamarkedet. Du kan også snoke i resultatene til de beste traderne. Der oppgis resultatene deres for de siste dagene og månedene.
Hos eToro får du også tilgang til de samme instrumentene som hos Plus500. Du finner i tillegg læreprogram og artikler, samt proffe tips. I tillegg til nyheter og alt annet du kan forvente fra en proff tilbyder.
Giringen hos eToro er avhengig av hva du vil trade. Som Plus500, tilbyr eToro demokonto og bonus til nye kunder. De er ellers kjent for å ha lave spreads, ergo lav kurtasje.
Du vinner ikke på hver forex trade
Det finnes neppe tradere som tjener penger på hver eneste handel. Dette gjelder nok spesielt innen valutahandel. Der det på grunn av giring kan være kort avstand mellom profitt og tap. Du kommer garantert til å tape på noen handler.
Da gjelder det å både ha råd til det, samt ha kaldt nok hode til å begrense tapet. Skal du i gang med valutatrading bør du ha i bakhodet at kunnskap gir deg fordeler. Du bør også ha et gjennomtenkt system som øker sjansene for langsiktig gevinst. Derfor bør du blant annet sette deg inn i de analyseverktøyene som finnes.
Valutahandel på bakgrunn av fundamental analyse
Kjøper du en stor mengde euro i dag fordi du tror den skal stige de neste 12 månedene, har du sannsynligvis foretatt en såkalt fundamental analyse. Endringene i en valutas verdi sett opp mot en annen, er for det meste basert på makroøkonomiske forhold. Noe en slik analyse vil hjelpe med å få innsikt i. Dette gjelder først og fremst når vi snakker om et visst tidsperspektiv.
Mange trader valuta fordi de tror den norske krona vil styrke seg i takt med en forventet oppgang i oljeprisen. I en slik handel vil det være en relativt lang periode mellom tidspunktet for kjøp og salg.
Valutakurser endrer seg derimot kontinuerlig. Og da gjerne i begge retninger i løpet av en dag. Dette til tross for at den langsiktige nåla kanskje peker i en bestemt retning. Derfor er høy giring på langsiktige investeringer svært risikofylt. De fleste private valutatraderne har imidlertid en mye kortere tidshorisont for sine trader.
Bedre odds med teknisk analyse
Mange som driver med valutahandel kjøper og selger flere titalls ganger hver dag. Man prøver å forutse små endringer, der investeringen er giret for å maksimere profitten. Selv om investeringen skulle strekke seg over flere dager, er en fundamental analyse som regel lite hensiktsmessig i denne sammenhengen.
En teknisk analyse av valutakursen er vanligvis en langt mer presis måte å prøve å forutsi hvordan kursen vil utvikle seg over korte tidsintervaller. Denne formen for analyse ser på trendbildet til kursen, og er uavhengig av samfunnsmessige påvirkninger.
For eksempel vil en teknisk analyse kunne vise at gjennomsnittsprisen på euroen har sunket de siste 7 dagene. Og at den sannsynligvis fortsetter å synke i de nærmeste timene eller dagene.
Det igjen kan gjøre at traderen velger å gå short i euro. I en slik posisjon vil handelen avsluttes i løpet av kun noen timer. Alt ettersom hvor høy giring han/hun velger. Tekniske analyser er enkle å sette seg inn i, og gir bedre sjanse for gevinst. De nødvendige verktøyene for dette får man tilgang til hos de fleste valutameglerne.
Spenning og risiko ved valutatrading
Selv om det finnes de som tjener gode penger på forex trading, anbefales det at man setter seg nøye inn i risikoen. Man bør også skaffe seg kunnskap om dette markedet før man går i gang. Spesielt gjelder dette dersom man trader med girede instrumenter.
Valutahandel er annerledes enn for eksempel investering i aksjer. Blant annet fordi det kan gå veldig raskt i svingene når man prøver å profittere på små kursendringer. Dette markedet er også åpent 24 timer i døgnet, i motsetning til det som foregår på børsen.
Man kan lett bli revet med av spenningen, og da foretar man ikke alltid de beste vurderingene. Et bilde på risikoen med valutahandel er at banker som tilbyr dette ofte har en godkjenningsprosess av kundene.
Det er med valutatrading som med de fleste andre investeringer. Gode kunnskaper om markedet er nøkkelen til suksess. Før man har tilegnet seg slik kunnskap, vil det som regel lønne seg å handle forsiktig og med lav risiko.
Skattepliktig gevinst og fradragsberettiget tap ved valutatrading
Dersom du tjener penger på forex trading, blir gevinsten skattepliktig på samme vis som med profitt på andre investeringer i finansielle instrumenter. Du har også rett til fradrag for eventuelle tap.
Per i dag betyr det skatt eller fradrag på 22%. Handler du gjennom et aksjeselskap vil fritaksmodellen kunne benyttes i enkelte tilfeller. En CFD anses som et selvstendig formuesobjekt. Den skal dermed også tas med i beregningen av formue så lenge differansekontrakten ikke er avsluttet før årsskiftet.
Formuesverdien på kontrakten er da den latente gevinsten du eventuelt har på dette tidspunktet (årsskiftet). Tilsvarende gjelder for negativ formuesverdi dersom kontrakten står med et latent tap.
Avhengig av omfanget på din valutahandel, anbefaler vi at du setter deg inn i skattereglene for CDF-er. Disse finner du i Skatteetatens Lignings-ABC.
