Vi låner stadig mer, og den største økningen i kostnader kommer fra forbrukslån og kreditter.
Myndighetene bekymrer seg for at den usikrede gjelden skal få alvorlige konsekvenser, både for enkelte låntakere, og for landets økonomi. Derfor blir det nå en smule vanskeligere å få godkjent lånesøknadene.
Formalisering av tidligere innstramminger
De nye forskriftene ble sendt ut i februar i år, og er en formalisering av retningslinjer som kom i 2017. Finanstilsynet har tidligere reagert på at enkelte banker ikke fulgte disse retningslinjene, og derfor er reglene nå blitt innstrammet. Fristen for å endre rutinene var frem til 15. mai.
Resultatet av innskjerpelsen er at bankene nå risikerer bøter, og i verste fall å miste konsesjonen, dersom de bryter forskriftene.
Hensikten med forskriftene
Vi har i dag rekordhøy husholdningsgjeld, der den største økningen er lånene til bolig. Disse lånene er i seg selv en bekymring, fordi mange av oss ikke vil tåle eventuelle renteøkninger, uten å få betalingsproblemer.
Samtidig har det vært en markant økning i gjeld fra forbrukslån og kreditter. Denne andelen av befolkningens gjeld er ikke på mer enn omtrent 3%, men disse lånene utgjør hele 14% av de totale lånekostnadene våre. Dette fordi rentene på forbrukslån og kreditter er betydelig høyere enn på boliglån og billån. Forskriftene er ment for å dempe denne veksten.
Rask utvikling
Gjelden forbundet med forbrukslån og kredittkort økte med 10,5% fra september 2017, til september 2018. Økningen var dermed dobbelt så raskt som tilsvarende tall for andre typer lån.
Dette viser også behovet for en innskjerpelse. Den raske økningen har kommet på tross av at dagens forskrifter egentlig skulle ha gitt resultater allerede, siden de ble sendt ut som retningslinjer for mer enn to år siden. Finanstilsynet har samtidig skjerpet reglene for markedsføring av usikrede lån og kreditter.
Krav til betjeningsevne
Det viktigste elementet i forskriftene er at bankene ikke skal yte lån til en kunde dersom betalingsevnen er svak. I praksis vil dette si at om låntakeren ikke har økonomi til å klare en renteøkning på 5% på samlet gjeld, skal ikke lånet innvilges.
For låntakere som for avslag er det en vanlig løsning at lånesummen det søkes om da blir redusert. Det forutsettes i så tilfelle at de øvrige elementene i forskriftene også overholdes.
Du skal ha penger nok til livsopphold
Når bankene skal vurdere betjeningsevnen din, må de ta med hensynet til behov for livsopphold. Det er ikke nok at du har inntekter til å klare rentene og avdragene. Du skal også ha penger til å betale regninger, kjøpe mat, klær og andre nødvendigheter.
Krav til størrelsen på samlet gjeld
Bankene kan heller ikke yte et forbrukslån som gjør at låntakerens samlede gjeld er på mer enn fem ganger årsinntektene. Tjener du for eksempel 500 000 kroner per år, og har billån, boliglån og studielån på til sammen 2,5 millioner, vi du ikke kunne få en eneste krone i forbrukslån.
Som gjeld regnes også den samlede kredittrammen du har i eventuelle kredittkort. Er kortets kredittramme på 100 000 kroner, skal dette anses som gjeld når banken vurderer en lånesøknad, selv om du ikke har brukt noe av kreditten.
Krav til minimumsavdrag
Mange banker har vært ivrige på å gi lånekundene sine betalingsutsettelser og avdragsfrie perioder. Jo lenger låntakeren er skyldig pengene, desto mer tjener de på rentene. Her også er det kommet innskjerpinger.
Før kunne et forbrukslån ha inntil 15 års nedbetalingstid. Dette er nå begrenset til 5 år. Har låntakeren en såkalt brukskreditt, også kalt fleksibelt lån, skal minimumsavdraget ikke være på mindre enn det avdraget ville vært på et nedbetalingslån, der nedbetalingstiden er 5 år.
Kredittkortgjeld kan bli nedbetalingslån
Regelen i avsnittet ovenfor gjelder også for kredittkort. Mange kortselskap tilbyr kundene sine å betale kun et minimumsbeløp av den benyttede kreditten. Ofte er dette beløpet på kun noen få prosent av det korteieren har brukt. Nå må minimumsbeløpet være på en sum som tilsvarer avdraget du hadde måttet betale, dersom kreditten var et lån som går over 5 år.
I tillegg skal kredittrammer som er fullt oppbrukte kunne omgjøres til nedbetalingslån.
Usikret gjeld blir nå registrert
Frem til nå har ikke bankene hatt mulighet til å skaffe seg full oversikt over kundenes gjeldsbyrde. Tinglyst gjeld, og gjeld som opptrer i skattemeldingen fra tidligere år, har vært grunnlaget de har hatt tilgang til når de vurderer gjeldsbyrden din. All usikret gjeld har således vært ukjent for bankene.
Dette løses nå som det nye gjeldsregisteret er kommet på plass (egentlig er det tre forskjellige registre). Der vil bankene få full oversikt over gjeld som ikke er pantesikret, og dermed tinglyst, det vil si alle forbrukslån og kredittrammer.
Unntak for lave kredittrammer
Å eie kredittkort kan være både praktisk og smart, men dette med at kredittrammen blir registrert som gjeld er en utfordring for de som skal søke om lån. Derfor gis det unntak på denne biten dersom kredittrammen i kortet er på maksimum 25 000 kroner, og så lenge personen eier kun ett kredittkort. I så tilfelle vil kredittrammen ikke bli medregnet som gjeld i forbindelse med andre lånesøknader.
Enklere å få refinansiering til forbruksgjeld
Forskriftene skal ikke være til hinder for de som vil refinansiere gjeld fra forbrukslån og kreditter. Så lenge lånebeløpet og totalkostnadene er ikke øker, kan bankene se bort fra deler av forskriftene. For eksempel kan du få et usikret lån til å refinansiere et dyrere forbrukslån med, der lånetiden blir på inntil 15 år, mot 5 år på et vanlig lån som går til forbruk.
Regelen her er at lånetiden ikke skal være lenger enn det den er på den eksisterende gjelden. Hadde du for eksempel 9 år igjen på det gamle lånet, kan refinansieringslånet også være på 9 år.
