Inflasjon – slik påvirkes din økonomi

inflasjon

Har du lurt på hvorfor ting blir litt dyrere hvert eneste år? Svaret er inflasjon.

 

Hva er inflasjon?

En av de finurlige tingene med økonomien er at prisene på varer og tjenester stiger hvert eneste år. Gjennomsnittlig inntekt og priser på varer og tjenester var mye lavere for noen år siden, enn hva de er i dag.

I 1930 var for eksempel gjennomsnittslønnen til en nordmann på 2520 kr, mens den i 2020 var på 585 000 kr (kilde SSB). I 1990 var snittprisen på en kinobillett 34kr, mens den i 2019 var på 115 kr.

Denne vedvarende prisstigningen på varer og tjenester kaller vi for inflasjon. En annen måte å si det på er at pengenes verdi forringes over tid.

 

Hva er årsaken til inflasjon?

Det er i myndighetenes interesse å holde inflasjonen på et jevnt og stabilt nivå, men hvorfor oppstår i det hele tatt inflasjon? Her ser vi på tre årsaker til at inflasjon er noe vi ikke kommer utenom i dagens økonomi.

 

Kostnadsinflasjon (Cost-push inflation)

Kostnadsinflasjon oppstår når kostnadene til en bedrift økes hvorpå disse kostnadene lempes over på bedriftens kunder i form av økte priser.

Det kan være flere grunner til at en bedrifts kostnader øker. En vanlig årsak er at prisen på råmaterialer og da særlig olje stiger, en annen grunn kan være at bedriftens ansatte krever høyere lønninger, en tredje årsak kan være at kostnader knyttet til kontorleie eller fabrikklokaler øker.

kostnadsinflasjon

Når økte kostnader for bedriftene fører til en generell oppgang i prisnivået kalles dette for kostnadsinflasjon.

Resultatet er at bedriftene må dekke disse ekstra kostnadene og måten dette gjøres på er å flytte kostnadene over på kundene i form av høyere priser. Dette er risikabelt for bedriftene, men de har gjerne ikke noe valg fordi alternativet er å gå konkurs om de ikke tjener penger i lengden.

 

Etterspørselsinflasjon (Demand-inflation)

Den andre typen inflasjon kalles etterspørselsinflasjon. Dette oppstår når det er en økning i antall personer som ønsker å kjøpe en vare eller tjeneste, mens tilbudssiden ikke klarer å holde følge med etterspørselen.

På en måte er dette en bra ting, fordi det betyr av folk flest får bedre råd og har flere penger å bruke. Dette er en av grunnen til at myndighetene kan være med på å skape inflasjon ved å senke skattene. De aller fleste av oss liker skattekutt, fordi det betyr at vi har mer penger å bruke, men i det lange løp kan dette føre til at prisene stiger noe som fører til at noe av effekten av skattelettene nulles ut.

Etterspørselsinflasjon

Når en større mengde med penger jager den samme mengden med varer får man etterspørselsinflasjon.

På samme måte kan lave lånerente føre til kortsikte positive virkinger på økonomien, mens den langsiktige effekten er høyere inflasjonspress. Hvis renten på huslånet vårt faller så kan vi for eksempel bli fristet til å låne mer penger for å kjøpe oss en ny bil.

Dominoeffekten av dette blir at bilforhandlerne merker seg den større etterspørselen og dermed øker prisene. Når myndighetene og bankene pumper mer penger inn i økonomien har folk flest mer penger å bruke på varer og tjenester.

Men hvis alle ønsker å kjøpe den samme mengden med varer som tidligere så betyr dette at prisene øker. Et godt eksempel på dette er prisene i boligmarkedet som øker markant jo lavere lånerenten er.

 

Økt pengetrykking

En tredje klassisk grunn til inflasjon er myndigheter som trykker penger. Dette kan gjøres på to måter, enten med at man fysisk trykker opp flere penger som sendes ut i sirkulasjon i samfunnet, eller at man øker statsgjelden eller å la bankene ta større lån med samme sikkerhet som tidligere.

I begge tilfeller øker pengemengden i sirkulasjon, men det er en stor hake ved det hele. Etter en stund begynner nemlig verdien på hver seddel å falle, dette skjer fordi flere sedler jager den samme mengden med varer som tidligere. Det er kort sagt en større mengde penger i systemet, men de lar deg ikke kjøpe mer. I stedet for å gi deg større kjøpekraft presser de prisene på varene oppover.

Når denne inflasjonen kommer ut av kontroll kalles det for hyperinflasjon og er svært skadelig for et lands økonomi. Det finnes mange eksempler på land som har hatt hyperinflasjon, som Tyskland i 1923, Ungarn etter andre verdenskrig, i Argentina fra 1975 til 1991 og Tyrkia på 1990-tallet.

hyperinflasjon

One hundred trillion dollars seddel fra Zimbabwe, et grelt eksempel på hva som skjer når inflasjonen kommer helt ut av kontroll.

Et av de mest kjente eksemplene i nyere tid er fra Zimbabwe hvor myndighetene til slutt trykket opp dollarsedler pålydende 100 trillioner Zimbabwe-dollar. Venezuela er et annet land som har hatt vedvarende problemer med hyperinflasjon og det var det landet som i 2020 hadde størst inflasjon av samtlige land i verden. Dette resulterte i at folk flest gikk over til å benytte seg av amerikanske dollar i stedet for landets egen valuta.

 

Hvordan måles inflasjon?

Myndighetene følger nøye med på inflasjonsutviklingen og forsøker å holde den lav. De samler inn data hvert eneste år for å følge med på hvor stor inflasjonen er. I Norge måler vi hvor stor inflasjonen er ved hjelp av konsumprisindeksen

Konsumprisindeksen (KPI) følger prisutviklingen på alt fra klær og sko til transport, helsetjenester og utdanning for å nevne noe. Tolvmånedersendringen i konsumprisindeksen viser hvor stor inflasjonen har vært i Norge det siste året.

 

Inflasjon i Norge

Målet til myndighetene rundt om i verden er å holde inflasjonen på et så stabilt nivå som mulig. Norge hadde siden 2001 hatt et uttalt inflasjonsmål på 2.5% per år, mens i 2018 ble dette målet satt ned til 2%. Dette betyr i praksis at Norges Bank benytter seg av forskjellige pengepolitiske verktøy som for eksempel rente for å realisere inflasjonsmålet.

årlig inflasjon i norge

I perioden fra 2010 til 2020 var den gjennomsnittlige inflasjonen i Norge på 2,26 % per år. Kilde: SSB

Norge har hatt en jevn og stabil inflasjon de siste årene. Fra 1990 og frem til 2020 fra den totale prisstigningen på 87,3 %. Det betyr med andre ord at 1000 kr i 1990 hadde samme verdi som det 1873 kr hadde i 2020.

 

Hvordan påvirker inflasjon din økonomi?

Vi har vist at inflasjon fører til at penger blir mindre verd over tid. 1000 kr i dag, vil ikke være like mye verd om ti år som de er i dag. Dette vil på sikt få store konsekvenser for blant annet sparepengene dine.

Setter du alle sparepengene dine på høyrentekonto som bare gir deg 0,5 % rente i året, vil du med en årlig inflasjon på 2 % tape 1,5 % kjøpekraft hvert eneste år. Dette kan selvsagt forandre seg om sparerenten skulle stige markant og bli høyere enn inflasjonsmålet, men det ser ikke ut til å skje med det første. Vanlig banksparing vil dermed føre til at du får litt mindre kjøpekraft for hvert eneste år du har pengene i banken.

banksparing og inflasjon
Hvis inflasjonen er høyere enn renten du får på din sparekonto vil du tape kjøpekraft hvert eneste år du sparer.

For å unngå at sparepengene dine mister sin verdi så er løsningen for mange å sette pengene i aksjefond eller aksjer som tradisjonelt sett har gitt en mye høyere avkastning enn banksparing

 

Hva skjer når inflasjonen blir for høy?

Som vi var innom tidligere i artikkelen så er for høy inflasjon meget ugunstig for et land og det kan i verste fall ødelegge økonomien totalt. Når inflasjonen blir så høy så kalles det for hyperinflasjon og det har rammet flere stater opp gjennom årene. De store samfunnsmessige konsekvensene av hyperinflasjon gjør at inflasjonen følges tett av myndighetene rundt om i verden. 

En vanlig måte å komme seg ut av hyperinflasjon på er å revaluere valutaen. Det betyr at verdien på valutaen skrives opp, noe som er det motsatte av devaluering. Tyrkia gjorde dette 1. januar 2005 når de etter mange år med høy inflasjon innførte Tyrkiske lira. En Tyrkisk Lira hadde en verdi på 1 million «gamle lira». 

finanseksperten footer logo retina© Alle tekster og bilder på dette nettstedet er kopibeskyttet og tilhører Eiso Marketing Ltd. Kopiering eller annen gjengiving av både tekst og bilder uten samtykke er forbudt.
Dette nettstedet bruker innformasjonskapsler (cookies).
Våre artikler bør sees på som veiledende og ikke som finansiell rådgiving, vi tar forbehold om feil i våre artikler. Fianseksperten.no driver ikke selv med utlån av penger eller andre finansielle tjenester.
Privacy Policy