Slik fungerer formueskatten i Norge

Norge er et av de få landene i verden som fortsatt har formuesskatt.

Statens inntekter fra denne skatten er ikke all verden. De fleste av oss slipper også formuesskatten fordi vi ikke har stor nok netto formue. Her kan du lese om hvordan skatten fungerer for privatpersoner.

Du betaler skatt av netto formue

Formuen er eiendelene du har til rådighet, for eksempel bolig og annen eiendom (hytte, sekundærbolig), bankinnskudd, samt aksjer og andre investeringer. Vi finner nettoformuen ved å legge sammen verdien av alt dette, og deretter trekke fra eventuell gjeld.

Formuesskatten betales til både kommunen du bor i, og staten, med ulike satser. Det skilles også i forhold til skatteklasse.

Formuesskatt til stat og kommune

I tabellene nedenfor ser du satsene for formuesskatten til stat og kommune. Satsene på formuesskatten dobles når ektefeller skattlegges samlet med felles formue.

Formuesskatt kommune

Formuesskatt stat

Skatteklasser

Alle personer som er skatteytere i Norge tilhører skatteklasse 1. Før hadde vi også en skatteklasse 2, men denne er bortfalt.

Skatteklasse 0 (null) gir ikke rett til personfradrag, og gjelder for oppgjør av dødsbo som foretas i påfølgende år etter dødsfallet. Eventuelt dersom personen det gjelder er bosatt i utlandet.

Er objektet som skal lignes for eksempel et hus du arver, og personen som eide huset døde i 2019, vil skatteklassen være 0 (null) dersom dødsboet gjøres opp til neste år (2020 i stedet for i 2019).

Formuesverdiene beregnes etterskuddsvis

Alle fastsettelser av formuesverdiene foretas etter at skatteåret er avsluttet. Det du har på bankkontoen på nyttårsaften, er det som anses som denne delen av formuen din.

Når det gjelder eiendom, fastsettes formuesverdien i forhold til markedsverdien. Hva du kunne solgt boligen din for den 1. januar 2020, er grunnlaget for hvordan denne delen tas med i beregningen. Det samme prinsippet gjelder for aksjer og andre investeringer.

Det gis rabatter på så nesten alle formuesobjekter og verdier, unntatt kontanter (bankinnskudd og verdipapirer knyttet opp mot rene penger).

Formuesverdi av primærbolig

Om du eier din egen bolig, utgjør denne ofte den største verdien du har. Imidlertid får du kraftig rabatt på primærbolig i sammenheng med formuesbeskatning. Det forutsettes at du selv bor i den (boligadresse i Folkeregisteret).

Rabatten er 75% av boligens markedsverdi. Er markedsverdien 3 millioner den 31. desember, blir ligningsgrunnlaget 25% av dette, det vil si 750 000 kroner.

Se også: Slik tjener du mer når du selger boligen din.

Formuesverdi av sekundærbolig

Om du eier en eller flere sekundærboliger, blir ligningsverdien av disse satt til 90% av markedsverdien. Definisjonen på sekundærbolig er eiendom som er ment som helårsbolig, men som du ikke bor i selv. Typiske eksempler er bolig du leier ut eller pendlerbolig.

Er markedsverdien på sekundærboligen 3 millioner den 31. desember, blir da formuesverdien 2,7 millioner kroner.

Formuesverdi av fritidseiendom

Formuesverdien på fritidseiendom fastsettes slik:

• Fritidseiendommens tidligere formuesverdi (for eksempel dersom du fortsatt eier samme hytta som i fjor).
• Kostprisen for et nyoppført bygg.
• Salgsprisen dersom fritidseiendommen ble solgt i løpet av ligningsåret.

Som fritidseiendom regnes også eiendom i utlandet.

Formuesverdien skal i alle tilfeller ikke overstige 30% av eiendommens markedsverdi. Bygger du for eksempel en ny hytte, der totalkostnadene (inklusive tomten) er på 1 million, er maksimal formuesverdi dermed 300 000 kroner.

Hva er sekundærbolig, og hva er fritidseiendom?

Merk deg at det er hva som står i matrikkelen som avgjør om en eiendom er sekundærbolig eller fritidsbolig. Om du bor i Oslo, og bruker et hus i Tønsberg som fritidsbolig om sommeren, er dette en sekundærbolig i skattesammenheng, så lenge huset er oppført som boligeiendom i matrikkelen. Dermed er formuesverdien 90% av markedsverdien.

Eiendomsskatt er ikke det samme som formuesskatt

I Norge står kommunene fritt til å selv bestemme om de skal kreve inn eiendomsskatt. Den valgfrie skatten på eiendom vil da komme på toppen av eventuell formuesskatt.

Dette er regulert av Eiendomsskatteloven, der du bør kjenne til de følgende punktene:

• Skattegrunnlaget skal baseres på eiendommens markedsverdi.
• Kommunen kan selv estimere hva markedsverdien er.
• Kommunen kan bruke Skatteetatens beregninger av markedsverdi.
• Eiendomsskatten skal være fra 2 til maksimum 7 promille av markedsverdien på boligen.
• Innføres eiendomsskatt, skal skatten være på maksimalt 1 promille i det aktuelle året.
• Skal eiendomsskatten økes, kan ikke økningen være på mer enn 1 promille hvert år.
• Dersom det innføres et bunnfradrag, kan økningen være på 2 promille.

Har kommunen du bor i bestemt at eiendomsskatten skal være for eksempel 5 promille, vil det si at den årlige skatten blir 5 000 kroner for en bolig som er verdt 1 million, 10 000 kroner for en bolig verdt 2 millioner, og så videre.

Oversikt over verdsettingsrabatter

Punktene ovenfor tar for seg de vanligste eiendelene som folk har, og herunder hvordan formuesverdien fastsettes. Nedenfor har du en oversikt over alle aktuelle rabatter, samt hvilke verdier det ikke gis rabatt for.

• Bankinnskudd – ingen rabatt
• Obligasjoner – ingen rabatt
• Pengemarkedsfond – ingen rabatt
• Obligasjonsfond – ingen rabatt

• Aksjer – 25% rabatt
• Aksjefond – 25% rabatt
• Aksjesparekonto – 25% rabatt
• Kombinasjonsfond (gjelder andelen av aksjer) – 25% rabatt
• Fondskonto (gjelder andelen av aksjer/aksjefond)– 25% rabatt

• Primærbolig – 75% rabatt
• Sekundærbolig – 10% rabatt
• Fritidseiendom – formuesverdi maksimalt 30% av markedsverdi
• Næringseiendom – 25% rabatt
• Jord- og skogbrukseiendom – 25% rabatt

• Andel i selskap med deltakerfastsetting – 25% rabatt
• Driftsmidler i selskap – 25% rabatt

Formuesskatten i praksis

Du betaler kun formuesskatt dersom du som enslig har en netto formue som overstiger 1,5 millioner kroner. For par som skattes samlet er grensen 3 millioner kroner. Totalt blir skattesatsen for stat og kommune 0,85%.

Dette tilsvarer 850 kroner for hver hundretusen, eller 8 500 kroner for hver million du har i netto formue.

I de aller fleste tilfeller blir formuesskatten beregnet korrekt av Skatteetaten. og du trenger normalt ikke foreta deg noe når skattemeldingen kommer. Se likevel over de ulike formuesverdiene som Skatteetaten har lagt til grunn, dersom du blir ilagt formuesskatt.

Slik får du lavere formuesskatt

Som du ser av spesielt rabattene, er det i mange tilfeller rom for å redusere formuesskatten. Før du tar eventuelle grep, bør du sette deg inn i risikoen som medfølger de ulike investeringene.

• Primærbolig – Fordi du får hele 75% rabatt på beregningen av formuesverdien av en primærbolig, er det vanligvis her folk har mest å hente når de vil redusere skatten. Jo større andel av formuen som er i primærboligen, desto lavere blir formuesskatten.

• Fond – Dersom du har mye penger i kombinasjonsfond, kan det lønne seg å flytte pengene til fond med høyere aksjeandel. Aksjer gir 25%, mens pengemarkedsfond gir ingen rabatt.

• Eget selskap – Eier du ditt eget selskap, kan det lønne seg å ha eventuell kapital på selskapets bankkonto, fremfor på din egen (etter utbytte). Dette må veies opp mot hva skatt av renteinntekter blir (renteinntekter i selskap dobbeltbeskattes).

• Fritidsbolig – Sjekk at hytten eller ferieleiligheten er registrert som fritidsbolig. Rabatten er betydelig høyere enn på sekundærboliger.

• Arv – Dersom du har høy formue og god likviditet, og samtidig planlegger å gi bort deler av formuen i arv eller gaver, kan du vurdere å gjøre dette før nyttår. Arv på 1 million som gis bort vil redusere formuesskatten med 8 500 kroner.

• Bankinnskudd – Siden det ikke gis rabatt for penger du har på konto, kan det lønne seg å plassere pengene i for eksempel aksjefond. Da reduserer du formuesskatten med 25%, men vær obs på at du også risikerer tap på selve investeringen. Det beste alternativet er ofte å bruke pengene til nedbetaling av gjeld på spesielt primærboligen, dersom du har boliglån. Da reduserer du både formuesskatten, og renteutgiftene på lånet. Det samme gjelder eventuelle lån på sekundærbolig eller fritidseiendom.

• Høy formue – Personer med høy formue bør vurdere å kontakte erfarne skatterådgivere. Dette gjelder spesielt dersom deler av formuen er tilknyttet selskap du selv har eierandeler i.