Innføring i individuell pensjonssparing (IPS-sparing)

Har du lyst å unngå å bli pengelens når du er pensjonist?

Den nye ordningen for Individuell Pensjonssparing (IPS) gir noen unike fordeler, både nå mens du betaler skatt, og senere når du vil ha en bedre pensjonstilværelse. Her er alle reglene du må vite om før du går i gang med investeringer i IPS.

Tre pensjoner

En del av det du betaler i skatt, og en del av det arbeidsgiveren din betaler i arbeidsgiveravgift, utgjør det som heter trygdeavgift. Trygdeavgiften er en del av det som til slutt havner i folketrygden. Derfra vil du få pensjon senere i livet. Har du tjent lite, får du såkalt minstepensjon.

I tillegg får du kanskje såkalt obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Dette er penger som settes av fra lønningene du mottar. Tjenestepensjon kan ses på som en slags spareavtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Siden 2006 har dette vært en pålagt ordning for alle som tjener mer enn 1G (G er folketrygdens grunnbeløp). Minsteinnskuddet til OTP er 2% av lønningen. Som arbeidstaker kan du spare mer enn 2% om du ønsker, men dette er frivillig.

Sparer du i IPS vil dette komme som en tredje pensjon, på toppen av de to andre. En velfylt IPS-konto kan bli gull verdt når du blir pensjonist, og du får i tillegg en lukrativ fordel nå som du fortsatt har inntektsgivende arbeid.

Sjekk din egen pensjon hos NAV.

Nye regler for IPS fra 2017

I november 2017 trådte nye regler i kraft for individuell pensjonssparing. Det nye er at du får utsatt skatt på det beløpet du sparer i IPS hvert år. For å få utsatt skatten må beløpet være satt på IPS-kontoen innen utgangen av året.

For at det skal være noe poeng å spare i IPS, må du ha skattbar inntekt. Du vil da skatte av et mindre beløp, tilsvarende det du sparer. Imidlertid bør dette være penger du vet du ikke trenger før du fyller 62 år, som er grensen for når utbetalingen av pensjonen fra IPS kan begynne.

Her er reglene du må kjenne til

Investeringen/sparingen

• Du kan spare i IPS fra du er 18 år, og frem til du er 75 år.
• Det maksimale sparebeløpet du vil få utsatt skatt for er for tiden 40 000 kroner per år.
• Det er ikke noe tak for hvor mye du kan spare i IPS.
• Reduksjonen tilsvarer skattesatsen for alminnelig inntekt, for tiden på 23%.
• Reduksjonen er 9 200 kroner per år dersom du investerer/sparer maksimumsbeløpet i IPS.
• Investeringen er bundet til du er minst 62 år.

Normal utbetaling

• Utbetalingene må foregå i minst 10 år.
• Utbetalingene må foregå til du er minimum 80 år.
• Tar du ut pensjon fra du er 62 år, må da beløpet strekkes over 18 år (80 år minus 62 år).
• Antallet år kan reduseres dersom årlig utbetaling er under 20% av folketrygdens grunnbeløp (G).

Dersom du blir ufør

• Hvis du får rett til såkalt uføreytelse, kan du også få utbetalt oppsparte midler fra din IPS.
• Graden av uførhet bestemmer hvor mye som kan utbetales.
• Utbetalingen vil foregå like lenge som du har rett til uføreytelsen fra folketrygden.
• Normalt skal utbetalingen også her foregå til du er 80 år, men dette kan kortes ned dersom utbetalingen blir under 20% av G.

Dersom IPS arves

• Ved død vil familien din arve utbetalingene.
• Barn under 21 år får da årlig barnepensjon på 1G.
• Ektefelle, samboer eller registrert partner får resten, utbetalt over 10 år.
• For enslige gjelder det at pensjonen utbetales til dødsboet, og fordeles deretter i henhold til arveloven (og eventuelt testamente).

Viktig å forstå skattereglene for IPS

Du får altså utsatt skatt for årlige innskudd på inntil 40 000 kroner. Sparer du hele beløpet reduserer du skatten din med 9 200 kroner. Du har imidlertid ikke fått et skattefradrag, slik du for eksempel får i BSU. I stedet må den utsatte skatten betales senere når du begynner å ta ut pensjon fra IPS-kontoen.

Utbetalt IPS-pensjon vil regnes som skattbar inntekt (det er her du betaler den utsatte skatten). Denne utsettelsen har en klar fordel. Skatten du ikke betalte mens du sparte kan nemlig gi deg avkastning, alt ettersom hva du investerte i. Du har med andre ord et rentefritt lån fra staten, som du bruker til å investere med.

Andre viktige fordeler

Sparingen i IPS har heller ingen negativ innvirkning på de andre pensjonsordningene eller eventuell formueskatt. Skatteutsettelsen beregnes fra nettoinntekten, og ikke fra den pensjonsgivende inntekten. Det beregnes heller ingen formueskatt av saldoen som du har i IPS.

Hvor kan du spare i IPS?

Hvor du velger å investere i IPS kan ha stor innvirkning på hvor mye avkastning du får. Tidligere var det vanlig at tilbyderne av IPS tok en god del av kaka gjennom dyre administrasjonsgebyr og forvaltningskostnader. I dag er det mer vanlig at tilbyderne ikke krever administrasjonsgebyr, men forvaltningsgebyrene slipper du ikke unna.

Prisene på disse siste varierer imidlertid mye, og hva det investeres i vil også innvirke.

Her er et knippe tilbydere som tar null kroner i gebyr:

• Nordnet
• Nordea
• DNV
• KLP
• Gjensidige
• Handelsbanken
• Landkreditt
• Storebrand
• Skagenfondene
• Frende

Hva bør du investere i?

Avkastningen henger også sammen med hva det investeres i. Noen tilbydere har således langt bedre resultater historisk enn andre. Finansavisene og Finansportalen gir deg oversikt over de historiske resultatene, så fremt det finnes kurante tall (noen IPS-fond er nye og har derfor ikke mye historikk å vise til).

Vær oppmerksom på at forvaltningskostnadene er normalt mye høyere når du investerer i aktive aksjefond. Et aktivt aksjefond kan gi den høyeste avkastningen, men du tar også større risiko for tap (samt det at forvaltningskostnadene er høyere).

De fleste eksperter anbefaler småsparere å velge globale indeksfond. Indeksfondene har langt lavere risiko. De er også vanskelige å slå resultatmessig, selv for drevne meglere som sysler med å flytte pengene fra aksje til aksje. I tillegg er forvaltningskostnadene normalt langt lavere.

Betal dyre lån først

Vær oppmerksom på at det er ikke alle som bør spare i IPS. Dette er en ordning som først og fremst er lønnsom for personer med lav gjeld, eller der gjelden er tilknyttet lave renteutgifter (som boliglån). Har du dyr gjeld, for eksempel fra kredittkort og forbrukslån, bør du sannsynligvis bruke pengene til å betale ned denne gjelden først.

Etter at du er gjeldfri, eller har kun ”rimelige” lån med lave renter igjen, kan du starte sparingen i IPS. Det du kan forvente å tjene på midlene fra skatteutsettelsen, vil høyst sannsynlig være langt lavere enn kostnadene på forbrukslån og kreditter.

Tenk også igjennom dette

Det at pengene du sparer i IPS er bundet frem til du er minimum 62 år, kan få negative innvirkninger for deg. Hva om du skulle trenge ekstra midler til en større investering, for eksempel ny bolig, men har bundet opp det meste i IPS? Hva om du blir arbeidsledig og trenger midler til livsopphold?

Slike behov er vanskelig å forutsi. Om du er noenlunde gjeldfri (i hvert fall i forhold til de dyre lånene og kredittene), og vil spare til pensjon, kan det være en god løsning å både spare i både IPS og andre fond. Setter du alt ekstra du har på IPS, har du ingen fleksibilitet i tilfelle rottefelle.

Les mer om pensjonssparing her.