«Mange bekker små gjør en stor å” heter ordtaket. Om du vet hva dette betyr, har du allerede et godt utgangspunkt for å forstå viktigheten av det som kalles rentes rente.
Her kan du lese om hvor mye du kan tjene på å la investeringen rulle og gå i lang tid. Vi ser også på hva hvordan effekten gir utslag når du låner penger.
Rentes rente – et enkelt prinsipp
Rentes rente betyr at du får renter også på de rentene du allerede har tjent opp. Så lenge du ikke realiserer noe av innskuddene, vil beløpet vokse. Sakte men sikkert i begynnelsen, og for alvor etter at det har gått noen år.
Artikkelen bruker forenklede eksempler. Dette fordi vi vil illustrere effekten av rentes rente. Til det formålet er bankinnskudd det mest hensiktsmessige.
Prinsippet bak rentes rente gjelder imidlertid ikke bare når vi sparer (eller låner) i bank. Du har samme effekt også når du investerer i for eksempel et fond, gitt at du faktisk får positiv avkastning.
Derfor er tid viktig når det kommer til renter
Vi kunne lekt mer med ordtak i denne sammenhengen, kanskje spesielt med det som lyder ”tid er penger”. For å få effekt av rentes rente må vi nemlig ta tiden til hjelp.
Spør du erfarne investorer eller økonomer, påpeker de gjerne at rentes rente er noe du først merker effekten av etter at det har gått minst 5-6 år. Da har snøballen begynt å få fart på seg, og rentene av rentene begynner å monne. Dette fordi avkastningen er eksponentiell, og ikke lineær.
Et enkelt eksempel på rentes rente i praksis
Tenk deg at du setter 100 000 kroner inn på en høyrentekonto. For enkelhets skyld sier vi at du får 5% rente. Det første året tjener du da 5 000 kroner. Det andre året får du renter av både innskuddet og de 5 000 kronene du tjente første år. Totale renter for andre år er 5 250 kroner. Rentes rente ga deg en ekstra gevinst på 250 kroner, et beløp du neppe gidder å feire.
Det lønner seg imidlertid å være tålmodig og ha en lang horisont i denne sammenhengen. Forskjellen mellom år 1 og år 2 er som vi så marginal. Men, forskjellen mellom år 6 og år 7 vil bli 6 701 kroner.
Hva om du lar investeringen forrente seg i 30 år?
Om du fikk de samme rentene eller avkastningen i 30 år, ville du sittet igjen med 432 202 kroner. Renteinntektene er med andre ord 332 202 kroner.
Hadde du i stedet tatt ut det du tjener på rentes rente etter hvert, og bare spart innskuddet pluss de 5% av 100 000 hvert år i 30 år, ville du endt opp med nøyaktig 250 000 kroner, der renteinntektene utgjør 150 000 kroner (30 år ganger 5 000 kroner).
Nå ser vi virkelig effekten. Forskjellen på kun renter, og rentes renter, er mer enn dobbel gevinst. Den årlige forskjellen de siste to årene (år 29 til år 30) utgjør for øvrig hele 20 581 kroner.
Når er rentes rente viktigst?
Skal du spare til noe du trenger om for eksempel 2 år, er rentes rente noe du ikke kommer til å bruke mye energi på. Viktigheten er som vist først når tidshorisonten er lang. Og jo lengre desto bedre.
For de som er smarte nok til å spare til egen pensjon blir effekten av rentes rente særdeles viktig. Jo tidligere du starter, desto større blir gevinsten. Og som illustrert så har du mye å tjene på å ikke ta ut noe av rentene du tjener underveis.
Rentes rente er også viktig å ta med når du sparer i BSU. Tidshorisonten her er gjerne 16 år, fra du er myndig og til du er 34 år. For noen er horisonten enda lengre, for eksempel dersom foreldrene sparer i BSU på vegne av barn, inntil barna selv får inntekt.
Tenk langsiktig også når du investerer i fond
Du har samme effekt dersom du investerer i for eksempel indeksfond eller aksjefond. Riktignok går det an å tape på fond, og dermed miste også rentes rente-effekten, men det tilhører sjeldenheten når vi snakker om blant annet globale indeksfond. I alle tilfeller er det lite sannsynlig at du blir værende i et fond som ikke gir nok avkastning. Du flytter naturlig nok pengene det øyeblikket tapene hoper seg opp.
Tiden er også her din beste venn. Har du jevn avkastning, og ikke tar ut noe av det du tjener underveis, vil du tilslutt få fine tall også av rentes rente-effekten. Langt tidsperspektiv er også med på å jevne ut eventuelle nedgangsperioder.
Formelen for rentes rente
Slik skrives formelen:
K_n=K_0 (1+r)^n
K = Kapital, summen du starter med, for eksempel innskuddet.
n = Antall terminer
K_0 = Starttidspunktet (første år)
r = Rentene (eller avkastningen)
Det kan være enklere å sette dette opp slik, dersom for eksempel innskuddet er 100 000 kroner, antall terminer/år er 3 og rentene 5%:
K_3 = 100 000 * (1+0,05)*(1+0,05)*(1+0,05) = 115 763
Kapitalisering av renter
Når det gjelder innskudd i bank tilsvarer terminene i eksempelet for formelen antallet kapitaliseringer av renter. Kapitalisering er tidspunktet utbetalte renter legges til på saldoen.
Dersom banken godskriver opptjente renter til saldoen sjelden, taper du litt penger enn om opptjente renter godskrives saldoen oftere. Dette fordi du ikke tjener rentes rente i like lang tid. For små summer er antallet kapitaliseringer lite viktig, men er summene store og tidshorisonten lang, vil dette kunne utgjøre en del.
Det motsatte er tilfelle når vi snakker om rentes rente i forbindelse med lån.
Rentes rente når du låner
Alt vi har beskrevet til nå får motsatt fortegn dersom vi snakker om lånte penger. Gjeld som går over lang tid er dyrt, og effekten av rentes rente virker også her. Effekten blir spesielt merkbar om du får avdragsfritak. De kronene du ikke betaler inn i avdrag i dag, blir særdeles dyrere dersom lånet går for eksempel over 25 år, slik boliglån ofte gjør.
Tenk om du lånte 100 000 kroner, slik vi illustrerte i eksempelet (bare med motsatt fortegn), og slapp avdrag i 30 år? Da hadde du skyldt banken 432 202 kroner den dagen du endelig skulle startet på avdragene. Heldigvis er det ingen som får avdragsfritak så lenge, men dette kan likevel gi en pekepinn på hvor dyrt avdragsfritak kan bli.
Kapitalisering av lån versus innskudd
Rentene beregnes daglig, både på lån og innskudd, men rentene kapitaliseres ofte forskjellig. Dette innvirker ikke på rentene som sådan, men på rentes rente.
Kapitalisering av renter på lån skjer normalt månedlig, mens for innskudd skjer det gjerne kvartalsvis, halvårlig, eller årlig. Det beste for deg når det gjelder lån er at rentene kapitaliseres sjelden, mens for innskudd lønner det seg å velge en bank som kapitaliserer ofte.