Aksjer og aksjehandel

aksjer og aksjehandel

Kjøp og salg av aksjer er en av de mest innbringende inntektsmulighetene som finnes. Samtidig er børsen åsted for mange frustrasjoner og store tap. For den som vil i gang med aksjehandel, er kunnskap, teft og et kaldt hode blant de viktigste faktorene for om du lykkes. Denne innføringen gir deg grunnlaget som kan bli skillet mellom tap og fortjeneste.

Hva er en aksje?

Aksjer er verdipapirer som tilsvarer en bestemt eierandel i et selskap. Dette gjelder for aksjeselskap (AS) så vel som for såkalte allmennaksjeselskap (ASA). Et allmennaksjeselskap betyr at aksjene kan selges til nær sagt hvem somhelst, i motsetning til de fleste vanlige AS, som gjerne er eid av et fåtall personer, familiebedrifter og lignende. I denne sammenhengen er det allmennaksjeselskapene som er av interesse.

En eller flere aksjer i et selskap gir rett til både andel av økonomisk utbytte i selskapet, fortrinnsrett til tegning av nye aksjer, samt forkjøpsrett av andre aksjer i selskapet dersom disse skal selges. Alle aksjonærer i et selskap har også stemmerett på selskapets generalforsamling, i henhold til antallet aksjer de eier. I enkelte selskap opererer man med både såkalte A-aksjer og B-aksjer. I slike tilfeller er det vanlig at det kun er A-aksjene som gir administrative rettigheter (som stemmerett), mens både A- og B-aksjer gir rett til økonomisk utbytte.



Hvordan bestemmes prisen på en aksje?

Den opprinnelige prisen på en aksje fastsettes i samme stund som selskapet opprettes. Dette bestemmes av de som danner selskapet, i henhold til reguleringer vi finner i aksjeloven og allmennaksjeloven. Førstnevnte (AS) må ha en aksjekapital på minimum 30 000 kroner. Bestemmer eierne seg for at selskapet skal ha 10 aksjer, blir verdien av hver aksje 3 000 kroner, så lenge aksjekapitalen er 30 000 kroner. I et allmennaksjeselskap er minimumskravet til aksjekapital satt til 1 million kroner. Den opprinnelige verdien på aksjene blir da aksjekapitalen delt på antallet aksjer.

I og med at aksjer i et ASA omsettes på børser, blir omsetningsprisen på hver enkelt aksje bestemt av hva markedet er villig til å betale. For eksempel er prisen på en enkelt aksje i Norwegian Energy Company (NOR) 77 kroner i skrivende stund. Dette er 2,50 kroner mer enn i går, og tilsvarer en prosentvis oppgang på 3,36%. Med andre ord er markedet (alle som handler aksjer) villig til å betale 3,36% mer for denne aksjen i dag sammenlignet med i går. I samme 24-timers periode sier markedet at det er mindre villig til å betale for aksjer i Statoil (STL), som sank med 1,45%. I morgen kan bildet være helt annerledes.

Hvorfor stiger og synker prisen på aksjer?

Veldig forenklet kan man si at en aksje stiger i verdi dersom det forventes at utbyttet for hver enkelt aksje vil komme til å øke. Utbytte utbetales normalt når et selskap går med overskudd. Dette gjøres gjerne periodevis, for eksempel kvartalsvis, halvårlig, årlig eller ved ekstraordinære utbetalinger. Eier du 10% av aksjene i et selskap, har du rett til 10% av det som betales i utbytte. Dersom Statoil melder i morgen at de har gjort et betydelig oljefunn, kan vi forvente at aksjen stiger, fordi fremtidig profitt i Statoil forventes å bli høyere, og dermed også utbyttet.

I virkeligheten er det mange andre faktorer som spiller inn, ikke bare forventninger til fremtidig resultat, og dertil utbetalinger av utbytte. Selv om et betydelig oljefunn kunne ført til en økning i verdien på Statoil-aksjer, vil andre faktorer likevel kunne føre til en nedgang i prisen. Her spiller øvrige økonomiske, politiske, psykologiske og faktuelle spørsmål inn. Om det for eksempel forventes at Stortinget innfører en ny og betydelig klimabeskatning på oljeselskapenes virksomhet, vil dette påvirke Statoils økonomi, og dermed villigheten til å kjøpe aksjer i selskapet.

Kvartalsrapporten og nyheter er utløsende

Den mest sikre indikatoren på at noe vil skje med kursen på en aksje, er når selskapene offentliggjør sine kvartalsrapporter. Gjorde selskapet det bedre enn forventet de tre siste månedene, stiger ofte aksjeverdien. Har forventningene vært høye i lang tid, og dermed allerede presset kursen oppover, kan det resultere i en kursnedgang, til tross for at kvartalsrapporten viste en positiv utvikling i selskapets økonomi.

I tillegg vil nyheter kunne virke sterkt inn på en aksje. Det klassiske eksempelet i Norge er da Statoil fusjonerte med Norsk Hydro i 2006. Ved offentliggjøringen av fusjonsplanene, spratt aksjekursen på Norsk Hydro opp med 23% i løpet av noen minutter, en oppgang som da tilsvarte en total verdistigning på omtrent 50 milliarder kroner. De pengene gikk rett i lommene til alle Hydros aksjonærer.

Aksjer stiger og synker på forventninger

Statoil er en relativt stødig virksomhet, og er således en prismessig stabil aksje sett i forhold til mange andre selskap. På børsen finner vi mange eksempler på aksjer som får eventyrlig verdi, kun basert på et håp om at selskapet en gang skal ”skyte gullfuglen”. Et eksempel er da Pfizer hadde et forskningsmessig gjennombrudd med legemiddelet Viagra. Aksjene i Pfizer skjøt rett til værs da markedet forstod (eller forventet) hvordan selskapets økonomiske utsikter kunne bli endret med oppdagelsen av virkestoffet, lenge før selve legemiddelet kom i salg og genererte økte inntekter for Pfizer.

Andre legemiddelselskap har i dag aksjekurser som stiger svært raskt, uten at selskapene noensinne har verken solgt eller ferdigutviklet en eneste vare. Men, om legemidlene de forsker på blir til virkelige løsninger, forventes det kanskje at omsetningen i selskapene vil få et kraftig oppsving (og derav fremtidig utbytte), eller at selskapet blir kjøpt opp. Dermed stiger også aksjeverdiene. Slike eksempler finner vi ofte blant teknologiselskaper, innen gruvedrift, oljeleting, og så videre.

Hva er en børs?

En børs er det samme som en markedsplass. Varene som omsettes er vanligvis aksjer, valuta, opsjoner, obligasjoner og andre verdipapirer, eller råvarer som gull, olje, kraft og så videre. På børsen møtes kjøpere og selgere, der omsetningen er regulert av nasjonal og internasjonal lovgivning. I Norge er Oslo Børs (OSEBX) den eneste markedsplassen for omsetting av aksjer og andre verdipapirer. Denne børsen er igjen inndelt i tre markedsplasser, Oslo Børs (aksjer, egenkapitalbevis, fond, derivater, renter), Oslo Axess (aksjer) og Nordic ABM (renter).

Virksomheter som er allmennaksjeselskap kan søke om å bli notert på Oslo Børs dersom de oppfyller visse krav, og kan deretter omsettes etter gjeldende regler. Du finner alle slags selskaper på Oslo Børs, men med en hovedvekt på virksomheter innen energi, shipping telekommunikasjon og produksjon av sjømat. Selv om Oslo Børs er den mest aktuelle markedsplassen for norske investorer, er det ingenting i veien for å handle aksjer på børser i andre land.




Hvordan handler man aksjer?

For å handle aksjer må du først opprette en VPS-konto (verdipapirkonto hos Verdipapirsentralen). Dette kan gjøres i de fleste banker, hos fondsforvaltere eller meglerhus, inklusive internettmeglere som Nordnet, Plus500 og Netfonds. Du overfører deretter penger til VPS-kontoen, før disse kan brukes til å kjøpe aksjer eller andre verdipapirer. Med VPS-konto og en meglerforbindelse på plass, er det bare å gå i gang med aksjehandelen. Selve transaksjonene fungerer ved at man velger den aksjen man vil kjøpe (eller selge om man allerede er eier), oppgir antallet og prisen man vil betale (eller selge for).
Prisen du reelt kjøper for tilsvarer den laveste prisen som tilbys for den aktuelle aksjen, selv om du la inn en høyere sum. Er den laveste prisen høyere enn det du la inn, blir det ikke foretatt et kjøp, før tilbudsprisen eventuelt synker. Skal du selge aksjer fungerer det på samme måte, men med motsatt fortegn. Dette samspillet er det du trenger megleren til. Har du valgt en internettmegler, vil all nødvendig informasjon oppgis i dataprogrammet du bruker, og transaksjonene foregår automatisk. Løsningene er som regel svært enkle å sette seg inn i, og er sjelden mer kompliserte enn det man er vant til fra en vanlig nettbank.

skjermbilde av aksjehandel hos nordnet

Hva er kurtasje?

Når du handler aksjer betaler du en avgift for hver transaksjon (kjøp eller salg). Denne avgiften kalles kurtasje på aksjespråket, der avgiften avhenger av hvilken megler du bruker og hvor mye du handler for. Hos de fleste meglerhus og banker er kurtasjen enten en prosentsats av summen du handler for, eller et minimumsbeløp (for eksempel 0,05% eller minimum 75 kroner). Størrelsen på kurtasjen varierer også i forhold til hva slags kunde du er, der attraktive kunder kan få bedre betingelser enn småsparerne hos enkelte meglerhus. Man kan også handle aksjer selv gjennom banker og selskap som Skandiabanken, DNB, Nordnet, Netfonds og flere andre. Kurtasjen er da som regel langt lavere enn hos de kjente meglerhusene som du leser om i Dagens Næringsliv.

Selv om størrelsen på kurtasjen kan være prosentvis eller beløpsmessig lav, er det viktig å ta med kostnaden i vurderingen av hvordan man handler aksjer. Kjøper man ofte og for små beløp kan kurtasjen spise opp store deler, eller hele gevinsten. En aksjehandel (først kjøp, deretter salg) på 1 000 kroner, med minimumskurtasje på 75 kroner, betyr at du allerede i utgangspunktet har ”tapt” 150 kroner. Dermed må aksjen du kjøper stige med hele 15% før du får en gevinst. Kjøper du for 100 000 kroner bli kurtasjen langt mindre avgjørende, og du trenger kun en marginal kursoppgang for at handelen skal lønne seg.

Bruke megler eller handle selv?

Om man bør handle aksjer på egenhånd eller bruke megler, blir en vurdering hver enkelt må foreta. For de som følger litt med og har kunnskaper, er det ingenting i veien for å foreta all aksjehandel selv, spesielt dersom beløpene er begrensede. Kurtasjen som en proff megler krever er gjerne på flere hundre kroner for hver transaksjon, eller en prosentsats som utgjør et tilsvarende beløp. For de store investorene er dette mindre viktig, da investeringene er så betydelige at kurtasjen likevel blir bortimot neglisjerbar. Slike investorer velger meglere ut i fra blant annet anbefalingene de får, og ser seg tjent med å holde seg til en profesjonell megler av flere hensyn. Denne kostnaden er som regel alt for høy for småinvestorer, sett i forhold til potensielle avkastninger.

For å handle aksjer på egenhånd må du ha et kundeforhold hos en dedikert internettmegler, eller en bank som tilbyr tilsvarende tjenester. Der får du tilgang til egnet programvare som må installeres på datamaskinen du vil bruke. Programvaren tilknyttes din VPS-konto, og du kan deretter gå i gang med aksjehandelen.

aksjetrading programvare

Programvare for aksjehandel

Meglerhusene tilbyr forskjellig programvare for selve aksjehandelen, men forskjellen er ikke så store at det blir avgjørende for de fleste. Vanlige funksjoner inkluderer oversikt over beholdning (hvilke aksjer du eier), penger tilgjengelig på VPS-kontoen, alarmer (kursvarsling som også kan sendes som SMS til mobiltelefoner), oversikt over aksjer og informasjon om selskapene, nyheter og så videre. De fleste internettmeglere lar deg selv velge om du vil abonnere på sanntidsinformasjon om aksjekursene, og også mellom flere børser. Sanntidsinformasjon er nyttig dersom man trader ofte, mens for de med langsiktig perspektiv kan klare seg med kursene som oppgis av Oslo Børs (disse oppdateres hvert 15. minutt). I tillegg tilbys andre verktøy for analyse og rapportering.

For kunder hos Nordnet.no brukes WinTrade til aksjehandel dersom kunden har datamaskin med operativsystem fra Microsoft, mens Webtrader tilbys de som sverger til OS X fra Apple. For teknisk analyse kan man bruke WinTrade, eller bestille analysen fra Investtech, en tjeneste som samarbeider med blant andre Nordnet. Nordnet tilbyr også løsninger for smarttelefoner og nettbrett. Om du velger NetFonds som internettmegler, får du tilgang til programvaren PrimeTrader med sanntidsinformasjon gjennom et rimelig månedsabonnement (forsinkede kurser er gratis). PrimeTrader har versjoner for både Windows, Linux og OSX, og du kan i tillegg laste ned en mobilversjon. Banker som DNB og Skandiabanken har egne løsninger som dekker tilsvarende behov.

Skatt på aksjegevinst

Privatpersoner som investerer i aksjer blir beskattet etter den såkalte Aksjonærmodellen. Dette betyr at man betaler 27% skatt for utbytte eller realisering av gevinst ved salg av aksjer, for de summer som overstiger det såkalte skjermingsbeløpet. Dette beløpet får vi ved å først fastsette skjermingsgrunnlaget (aksjens kostverdi pluss meglerkostnader), før vi trekker fra skjermingsfradraget. Dette fradraget justeres årlig, og skal tilsvare en risikofri rente på investeringene. For skatteåret 2015 er skjermingsfradraget 0,6%. Det vil si at 0,6% av en eventuell avkastning på aksjer som eies per 31.12 er skattefri gevinst. Skjermingsbeløpet kan fremføres dersom du ikke selger aksjene. Da legges beløpet til aksjens kostpris, noe som vil bety lavere beregningsgrunnlag av eventuell gevinst i fremtiden. Eventuelle utbytter som er utbetalt i skatteåret skal i så fall trekkes fra.

Alle som eier aksjer mottar Aksjeoppgaven i mars måned. Her vil alle beregninger være utfylt på forhånd, så fremt aksjene er notert på Oslo Børs. Du trenger ikke foreta deg noe, med mindre du skal gjøre endringer eller korreksjoner av feil. I så tilfelle bør Aksjeoppgaven med rettinger sendes inn til Skatteetaten i god tid før man mottar og leverer inn Selvangivelsen. Eier du aksjer i utlandet (notert andre steder enn Oslo Børs), må du selv legge inn disse i skjemaet for Aksjer og fondsandeler mv. (RF-1059).

Hva er aksjetrading?

Aksjetrading betyr det samme som aksjehandel, det vil si kjøp og salg av aksjer. Uttrykket benyttes vanligvis for investeringer i aksjer over en kort tidshorisont. Proffene skiller mellom aksjetrading og day trading, der sistnevnte ikke bare dreier seg om aksjehandel, men inkluderer handel i andre verdier som valuta og råvarer. Day trading betyr normalt også at man kjøper og selger samme dag, gjerne med giring av investeringen. Du er med andre ord en aksjetrader dersom du jevnlig kjøper og selger aksjer, day trader dersom du kjøper og selger girede aksjer samme dag, mens du vil bli omtalt som en fondssparer dersom du investerer pengene i langsiktige fond i stedet.

Hva er giring av aksjer?

Giring, også kalt ”gearing” eller ”leverage” fra engelsk, brekkstang effekt eller marginhandel, er når du låner penger for å øke investeringen din. Dette fungerer ved at du for eksempel har en egenkapital på 1 000 kroner som gires X antall ganger. Er giringen 10 vil det si at du låner tilsvarende beløp som egenkapitalen ganget med 10, og investerer dermed 10 000 kroner. Fordelen er at du vil få 10 ganger mer avkastning dersom aksjekursen endrer seg i din favør, men du løper samtidig større risiko for tap. Endres aksjekursen i din disfavør, taper du penger 10 ganger raskere. Om vi holder oss til eksempelet med egenkapital på 1 000 kroner som gires 10 ganger, vil det si at du taper hele tusenlappen dersom aksjekursen synker med 10%. Likeledes vil en 10% oppgang bety at du dobler egenkapitalen. Bruker du en megler som tilbyr giring, risikerer du ikke å tape mer enn egenkapitalen. Ditt eierskap til aksjene avvikles når tapssummen når samme verdi som det du selv investerte.

Hvor mye du kan låne varierer alt ettersom hvilket meglerhus du bruker, og hva du skal handle i. Giring av valuta gir for eksempel større lånemuligheter enn aksjer, gjerne flere hundre ganger egenkapitalen, mens for aksjer er giring inntil 50 ganger mer vanlig.

teknisk analyse på aksjer

Teknisk og fundamental analyse av aksjer

Teknisk og fundamental analyse av aksjer er egne fag som det kan ta årevis å sette seg inn i, men alle som investerer i aksjer vil ha utbytte av å forstå det grunnleggende. Utgangspunktet for teknisk analyse er at man antar at all relevant informasjon om selskapet er tilgjengelig, og at dette danner grunnlaget for aksjens nåværende verdi. Den tekniske analysen ser derfor utelukkende på den historiske utviklingen av aksjekursen, og prøver gjennom det å spå hva kursen kan bli i fremtiden.

De fleste aksjer følger en eller annen trend over en viss tidsperiode, noe som vil vises i en teknisk analyse. Men, det kan inntreffe avvik fra trenden som skyldes uforutsette hendelser, for eksempel at det fattes politiske vedtak som påvirker selskapets inntjening i sterk grad (kan være både positiv og negativ). Slike avvik fanges naturligvis ikke opp av en teknisk analyse. Derfor supplerer de fleste aksjeanalytikere med å følge med på nyhetsbildet, samt såkalt fundamental analyse. Denne analysen ser blant annet på selskapets omsetning, kontantstrøm, avkastning, og forsøker å gi en prognose for hvordan disse faktorene vil utvikle seg fremover. Samlet gir grundige analyser et bedre grunnlag for å foreta gode investeringer. Man kan fortsatt bomme, men risikoen er som regel lavere.

hvor mye kan man tape på aksjerHvor mye kan man tape på aksjer?

Du kan tape alt du har investert dersom selskapet du eier aksjer i går konkurs. Men, du taper ikke mer enn det du kjøpte aksjene for. Du blir med andre ord ikke ansvarlig for eventuell gjeld i selskapet. Er selskapet fortsatt i drift, har det fortsatt en verdi, og dermed har aksjene også en verdi. I noen tilfeller synker verdien og aksjeprisen så betydelig at man kan si man har tapt bortimot hele investeringen.

Hadde du for eksempel kjøpt aksjer i John Fredriksens tidligere flaggskip Frontline (FRO), i mars 2012, og solgt de i oktober 2014, ville du betalt cirka 230 kroner, og solgt for rundt 40 kroner per aksje. Det betyr at du ville hatt kun cirka 17% igjen av den opprinnelige verdien. Hadde derimot kjøpt i oktober 2014 og solgt i dag, ville du tjent en liten slump penger. Alle aksjer kan få slike svingninger, men noen bransjer og selskap er mer utsatt enn andre. Store tap forekommer som regel i mindre selskap som er relativt nye på børsen, og spesielt om de er av typen som utvikler et eller annet som kanskje blir til noe verdifullt i fremtiden. IT-boblen (dot com-boblen) i årene 1995 til 2001 inneholder mange klassikere av denne typen.

Slik lykkes du med aksjehandel

Du kan satse på ren flaks og likevel lykkes med aksjehandel, men de fleste som tjener penger har en klar strategi i bunnen for investeringene. Kjøpene foretas som regel i selskap og bransjer de har gode kunnskaper om. Er du biolog eller lege har du bedre forutsetninger for å lese fagrapporter om utviklingspotensialet til et nytt medikament, enn om du er ingeniør. Likeledes er ingeniøren mer kompetent til å forstå nytten, og dermed salgspotensialet i ny teknologi. Både faglig kunnskap og interesser er noe du bør dra nytte av når du velger hvilke selskap og bransjer du vil kjøpe aksjer i. Da vet du mer om hva du kjøper.

Gode investeringer er som regel også ensbetydende med sikre investeringer. Kjøpsstrategien bør inkludere en spredning av risiko. I dag er det for eksempel stor usikkerhet i olje- og gassektoren, blant annet på grunn av politiske vedtak som gir usikre priser på råvarene, og fremveksten av alternative energikilder. Å investere utelukkende i dette segmentet er derfor noe mer risikabelt enn det var for noen få år siden.

Invester til rett tid

Timing er alt i aksjemarkedet. Tidspunktet du kjøper på er noe mindre viktig om du har et langt perspektiv med investeringen, men du vil likevel helst komme inn i aksjen når kursen er lav. Er børsindeksen svært høy, kan det være en god idé å vente en periode dersom du er nybegynner innen aksjehandel. Det finnes også enkelte perioder innenfor året som historisk sett er bedre enn andre. Januar måned er den beste måneden på børsen, mens september har historikken imot seg. Årets første 6 måneder har også historisk sett gitt bedre avkastning enn den siste delen av året. Dette igjen varierer selvsagt sterkt alt ettersom hvilke aksjer vi snakker om, og også fra år til år.

Unngå disse fellene når du handler aksjer

  • Unngå å kjøpe aksjer på impuls.

Om du leser på et aksjeforum at en aksje sannsynligvis vil få et kraftig hopp, kan du forvente at ryktet allerede har presset kursen opp. Samtidig er det usannsynlig at kurssensitiv informasjon skal komme til deg via et rykte. Det igjen fører ofte til kursen korrigeres ganske raskt, og du sitter igjen med et tap. Rykter er til for å ignoreres, mens faktakunnskaper som regel gir best resultat.

  • Ikke gjør det alle andre gjør.

Warren Buffet, verdens tredje rikeste person, kjøper aksjer når alle andre selger i frykt for tap, og selger igjen når ”alle” skal investere i de samme objektene. Dette krever riktignok at man har kunnskap om selskapene det handles i. Det hjelper jo lite å kjøpe der andre selger, dersom aksjen er i et selskap som er på full vei mot konkurs. Svingninger i selskap som høyst sannsynligvis vil klare seg fint, for eksempel innen bank og telekommunikasjon, er noe helt annet.

  • Ikke bli for grådig.

Selv om oppturen i et bioteknologiselskap kan bli eventyrlig, er det som oftest liten sannsynlighet for at slike selskap noensinne vil tjene store penger. Investerer du utelukkende i aksjer som du tror har et vanvittig potensiale, er sannsynligheten stor for at du taper på de fleste eller alle investeringene.

Alle som har tapt penger på et kasino, vet hvor lett det er å tape enda mer ved å prøve å vinne tilbake det tapte. En gang må man det jo gå oppover… Nei, det må ikke det. Enkelte selskap går rett ad undas, og da gjelder det å kvitte seg med aksjene brennkvikt. Bestem deg på forhånd hva et akseptabelt tap er, og selg aksjene dersom de synker til den forhåndsbestemte kursen.

Stop loss begrenser tapet eller sikrer gevinsten

Stop loss er en automatisk salgs- eller kjøpsordre som du kan bruke til å begrense tap på aksjer, eller til å sikre gevinst. Det kan for eksempel være en god idé å bestemme seg for å selge aksjen når kursen synker med 7-8%. Det begrenser tapet, og gir fortsatt et greit rom til å hente seg inn igjen med en annen investering. Du kan også sikre gevinst med samme metode. Gitt at du allerede har en potensiell avkastning på aksjen, kan du sette en stop loss-ordre på en eventuell nedgang på en viss prosent. Dermed selger du aksjen før hele avkastningen er tapt i de tilfeller der kursen når en topp, før det bærer ned til under det nivået du kjøpte for.

Fordelen med stop loss er sikkerheten det gir mot store tap, og det at du unngår å la psykologiske faktorer overstyre investeringsstrategien din. Det sparer deg også for tid dersom du har mange aksjeposter å holde øye med. De fleste hobbyspekulanter har annet å holde på med enn å nistirre på dataskjermen for å holde seg oppdatert med fortløpende kursendringer. Ulempen med denne funksjonen er at du kan komme til å selge aksjer som kun fikk en liten svingning. Enkelte aksjer er mer volatile enn andre, og stop loss på små marginer kan da føre til at du går glipp av spennende oppturer. Stop loss egner seg heller ikke til aksjer som har veldig lavt salgsvolum. Du kan ha satt ordren på en nedgang på 10%, for så å oppdage senere at ingen handlet på dette nivået, og du ble med lengre ned i elendigheten.

Finnes det sikre aksjer?

Det finnes aksjer som er mer sikre enn andre, men alle selskap vil på et eller annet tidspunkt opphøre å eksistere. Det er om å gjøre å ikke være aksjeeier i de som går mot sitt endelikt. Den såkalte Fortune 500-listen er en god illustrasjon på problemstillingen (Fortune500 er de 500 mest verdifulle selskapene i USA, rangert årlig). Av de 500 som var på lista i 1955, stod kun 61 igjen i 2014. De resterende 439 selskapene gikk enten konkurs, ble fusjonert med andre selskap, eller eksisterer i en helt annen skala i dag.

Når aksjeanalytikere snakker om sikre aksjer for småsparere, er det stort sett de store børslokomotivene de sikter til. Dette er selskap som Telenor, Statoil, industri- og entreprenørgiganter som Aker og Veidekke, banker og forsikringsselskap. Hypotetisk sett kan alle gå konkurs i morgen, men sjansene for at det inntreffer hos for eksempel DNB er neglisjerbare. Storbanker som DNB har et helt annet livsgrunnlag (alle trenger banktjenester) og sikkerhet (det er i nasjonens interesse at storbankene eksisterer) enn for eksempel et nystartet, børsnotert legemiddelselskap som forsker på en ny type vaksine. Sistnevnte kan gi en eventyrlig profitt for de som investerer på rett tidspunkt, men svært mange slike selskap når aldri en fase med høy omsetning og overskudd på bunnlinjen, og er dermed potensielle tapssluk for investorer.

En sikker aksjeportefølje

Samtidig som det finnes aksjer som er sikrere enn andre, anbefales det også at man fokuserer på å spre risiko. Dette gjøres best ved å investere langsiktig og regelmessig, i tillegg til å sørge for at porteføljen er godt diversifisert. Helst bør man eie aksjer innen flere forskjellige bransjer, der selskapene ikke er eksponert for de samme potensielle svingningene. Å eie aksjer i 10 forskjellige banker er ikke god risikospredning, selv om hver enkelt bank virker solid per i dag. En godt diversifisert aksjeportefølje kan gjerne inneholde eierandeler i både små og store selskap innen forskjellige bransjer, med forskjellig potensialer. Mange analytikere anbefaler at man i tillegg har en miks med flere selskap som leverer overskudd jevnt og trutt, i tillegg til mer spennende aksjer med høyt vekstpotensial. Dette er i prinsippet det samme som å investere i aksjefond, bare at her er du selv analytiker og investor på én og samme tid.

Forskjellen på enkeltaksjer og aksjefond

Muligheten til å investere i aksjefond finner du hos de fleste meglerhus og banker. Prinsippet er det samme som med en personlig aksjeportefølje, men her investerer du sammen med mange andre i akkurat den samme porteføljen. All handel foretas av meglerhuset basert på deres analyser og vurderinger, mens du som medinvestor kan lene deg tilbake og vente på avkastningene. Aksjefondene går som regel jevnt og trutt oppover, blant annet fordi risikoen er godt spredt, samt at kjøps- og salgsvurderingene foretas av fagfolk.

Det finnes selvsagt aksjefond som går dårlig, men historisk sett gir denne investeringsmetoden en betydelig bedre avkastning enn for eksempel vanlig sparing i bank. I oversikten over norske fond (2015) var det kun 5 av 60 som hadde gått i minus de siste 12 måneder, og kun 2 som hadde gått i minus de siste 5 årene. Vinnerfondene ga avkastninger på over 20% for 2015, og flere kunne vise til liknende tall over lengre perioder. Investeringer i enkeltaksjer kan riktignok gi betydelig større avkastning enn aksjefond, men det forutsetter at man har kunnskap, teft og ofte en god porsjon flaks. I tillegg er risikoen for tap høyere med enkeltaksjer.

© Alle tekster og bilder på dette nettstedet er kopibeskyttet og tilhører Eiso Marketing Ltd. Kopiering eller annen gjengiving av både tekst og bilder uten samtykke er forbudt.
Dette nettstedet bruker innformasjonskapsler (cookies).
Våre artikler bør sees på som veiledende og ikke som finansiell rådgiving, vi tar forbehold om feil i våre artikler.
Privacy Policy