20 begreper du bør kunne om lån

20 begreper du bør kunne om lån

Her er 20 sentrale begrep om lån og kreditter, som alle burde kunne. Listen er sortert i forhold til at flere av begrepene har felles bruksområde.

 

Nominell rente

Nominelle renter er prisen bankene skal ha for å låne ut penger. Dette er ment å dekke bankenes risiko for tap, tap på grunn av generell prisstigning (inflasjon), og inntekt for å tilby tjenesten. De nominelle rentene oppgis vanligvis som en prosent per år, og inkluderer ikke eventuelle terminkostnader og etableringsgebyr. De fleste lån har flytende renter, det vil si at de kan endres i løpet av låneperioden. Blant annet vil Styringsrenten fra Norges Bank innvirke på om nominelle renter endrer seg.

 

Effektiv rente

Den effektive renten på et lån er det du prosentvis faktisk betaler for å låne pengene. Her inkluderes alle gebyrer og naturlige kostnader. Kostnader for å endre lånet, purregebyrer, ekstra kontoutskrifter og lignende, regnes ikke med.

 

Styringsrenten

Dette er renten som bankene får for sine lovpålagte innskudd i Norges Bank, og dermed utgangspunktet for deres utlånsrenter. Styringsrenten endres normalt i forbindelse med styremøter i Norges Bank, som et ledd i nasjonens økonomiske politikk. Settes renten opp eller ned, vil bankenes utlånsrenter på alle typer lån normalt følge etter. Lav styringsrente er ensbetydende med at det er billigere for forbrukerne å låne penger.

 

Annuitetslån

De fleste lån er annuitetslån, der låntakeren betaler like store månedlige avdrag frem til at lånet er tilbakebetalt. Derfor vil rentene utgjøre størst andel i begynnelsen, mens avdragene øker og er størst på slutten av tilbakebetalingstiden. Rentene beregnes kontinuerlig basert på hvor mye gjeld som gjenstår. Ettersom avdragene reduserer gjelden, blir så neste måneds avdrag større mens summen det beregnes renter for minker.

 

Serielån

Et serielån betyr at låntakeren betaler like store avdrag gjennom hele lånetiden. Er lånet på 120 000 kroner og betales ned på 1 år, betyr det at avdragene er 10 000 kroner hver av de 12 månedene. Rentene beregnes også her kontinuerlig, og vil dermed gjøre at den største månedlige innbetalingen er første måned, for så å minke ettersom grunnlaget for renteberegningen (selve lånet) reduseres. Dette gjør at serielån blir billigere totalt sett sammenlignet med annuitetslån. Årsaken til at de fleste likevel velger annuitetslån, er at mange ikke har økonomi til å klare høye avdrag i begynnelsen av lånetiden.

 

Fastrentelån

Fastrentelån er spesielt vanlig når man låner til bolig eller andre objekter med høy verdi. Dette betyr at rentebetingelsene ikke endres innenfor avtaleperioden, selv om den flytende renten gjør det. Bindingstiden for en fastrenteavtale er vanligvis på 3, 5 eller 10 år, der lang binding normalt betyr høyere renter enn kort bindingstid.

 

Egenkapital

Det du stiller med av egne midler når du låner penger, kalles egenkapital. Skal du låne til bolig, må du stille med minimum 15% i egenkapital. Det kreves normalt egenkapital for å få låne til andre dyre objekter, som biler, hytte eller båt. Størrelsen på egenkapitalen vil ha innvirkning på rentebetingelsene du får i banken. Jo mer du kan fremskaffe selv, desto bedre blir rentebetingelsene.

 

Pantesikkerhet

Lån med sikkerhet betyr at banken tar pant i et objekt låntakeren eier. Misligholdes lånet, vil den som har panterett kunne fremtvinge salg av objektet, og dermed få dekket hele eller deler av kravet. Dette er vanlig for de fleste store lånesummer, og der de lånte pengene skal brukes til å investere i et objekt som kan omsettes. Det vanligste er boliglån med pant i boligen, eller billån der bilen stilles som sikkerhet. Det kan også kreves pantesikkerhet for andre typer lån og kreditter, dersom banken anser at risikoen for å låne ut pengene er for høy. Eksempler på dette er forbrukslån til refinansiering, når søkeren har en dårlig betalingshistorikk.

 

Kausjonist

En kausjonist er en som stiller med kausjon, det vil si sikkerhet, for en annen persons lånegjeld. Dette medfører at kausjonisten får et såkalt solidarisk ansvar for tilbakebetalingen av lånet. Den som låner pengene plikter å betjene gjelden som normalt, men banken vil stille kausjonisten til ansvar dersom låntakeren av en eller annen grunn ikke overholder sine forpliktelser ovenfor banken. Det vanlige er at kausjonisten stiller med egen bolig (eller annen eiendom) som underliggende sikkerhet, eventuelt egen inntekt dersom denne er høy nok, og lånestørrelsen moderat. Om låntakeren skulle misligholde gjelden, og kausjonisten bli økonomisk skadelidende, vil kausjonisten kunne fremme krav om tilbakebetaling fra den han eller hun kausjonerte for.

 

Medlåner eller medlåntaker

En medlåner betyr at to personer tar opp lån sammen. Begge parter blir likelydende ansvarlige for betjeningen av lånet. Likeledes har begge parter rett til hver sin andel av de lånte midlene, og herunder rett til skattefradraget for gjeldsrentene som betales. Disse forholdene kan reguleres gjennom en avtale mellom partene. En medlåner er normalt en samboer eller ektefelle. Ordningen gir mulighet for å få bedre rentebetingelser på usikrede lån, og fører vanligvis til at bankene vil innvilge større lånesummer enn om en av partene søkte alene.

 

Kredittscore

Vår personlige økonomi rangeres av kredittopplysningsbyråene, i forhold til hvor stor risiko bankene tar dersom de låner oss penger. Det samme gjelder for andre former for kreditt, blant annet mobilabonnement, kredittkort og strømleveranser. Kredittscoren er sammensatt av mange faktorer, blant annet inntekt, gjeld, alder, bomønster og betalingshistorikk. De fleste kredittopplysningsbyråer opererer med en skala fra 0 til 100, der de med lav score (under 10) regnes som ikke kredittverdige. Enkelte lånetyper får rentebetingelsene fastsatt i forhold til søkerens kredittscore, og blant annet gjelder dette forbrukslån.

 

Betalingsanmerkning

En person som ikke betaler gjelden sin til, kan bli registrert med en såkalt betalingsanmerkning i kredittopplysningsregistrene. For at anmerkningen skal kunne bli registrert, må det foretas rettslige krav om oppgjør. Skyldneren skal gis mulighet til å bestride krav om betaling, før betalingsanmerkningen kan registreres. En registrert anmerkning skal slettes på kreditors initiativ, så snart gjelden er oppgjort. Å få en betalingsanmerkning registrert i et kredittopplysningsregister, betyr at det er nærmest umulig å få lån eller kreditter så lenge anmerkningen står der.

 

Refinansiering

Å refinansiere gjeld betyr at man tar opp et nytt lån for å innfri en eller flere andre gjeldsforpliktelser. Målet er vanligvis å få bedre betingelser (lavere renter og færre gebyrer), eller å kvitte seg med gjeld som er gått til inkasso. Det vanligste er å refinansiere gjeld fra kredittkort, smålån eller forbrukslån, samt billån. Å flytte et enkelt lån fra en bank til en annen, for å oppnå bedre betingelser, er også en form for refinansiering, selv om gjelden forblir den samme.

 

Betalingsforsikring

Mange banker og forsikringsselskap samarbeider om å tilby betalingsforsikring på enkelte lånetyper. Forsikringen gjelder normalt dersom låntakeren mister inntektsevnen gjennom ufrivillig arbeidsledighet, sykdom eller død. Betalingsforsikringen har normalt begrensninger i forhold til hvor lenge den gjelder, og det er sjelden at hele lånebeløpet strykes, selv om låntakeren er forsikret. Betalingsforsikring fordyrer lånet noe, og anbefales normalt ikke til personer som ikke har forsørgeransvar.

 

Terminbeløp

Et terminbeløp er det du betaler ned på lånet, normalt hver måned. Beløpet inkluderer påløpte renter, samt en avdragsdel som reduserer den totale gjelden. Størrelsen på terminbeløpet avhenger av både lånesummen og varigheten på lånet. Har du lang tilbakebetalingstid, vil terminbeløpet bli lavere, men rentene vil da løpe lengre.

 

Renter og avdrag

Avdrag er den delen av et terminbeløp som reduserer selve gjelden, i motsetning til renter og gebyrer som er kostnadene for å få låne pengene. Når du tar opp lån, bestemmer du ofte selv hvor store avdrag du vil betale, gjennom valg av antallet innbetalinger (år eller måneder til nedbetaling).

 

Forbrukslån

Dette er lån som ikke har begrensninger for bruken av pengene, innenfor lovens rammer. De fleste forbrukslån krever ikke at låntakeren stiller med sikkerhet. Rentene er derfor høyere enn hva man får på boliglån eller lån til kjøretøy, der banken tar pant i objektet det lånes til. Således kan de høyere rentene ses på som en form for sikkerhet, da et tap på et enkelt lån vil kunne veies opp med økte inntekter på et annet. Forbrukslån kalles også for smålån eller mikrolån, alt ettersom hva størrelsen på lånet er.

Se en oversikt over forbrukslån her.

 

Brukskreditt eller forbrukskreditt

En brukskreditt har de tilsvarende egenskapene som forbrukslån (kan brukes etter eget ønske, og krever ikke pantesikkerhet), men har ingen fastlagt nedbetalingsplan (avdrag). For disse lånene beregnes det rentekostnader kun for benyttet andel av kreditten. I noen banker kalles låneformen for fleksibelt lån, forbrukskreditt eller kontokreditt.

 

Rammelån

Et rammelån er en form for kreditt der banken tar pant i boligen din. Lånet fungerer på samme vis som en brukskreditt, der det beregnes renter kun for den delen du bruker. Normalt er rammelånet en forøkelse av et eksisterende boliglån. Låneformen kan også kalles for boligkreditt eller fleksilån. Enkelte banker tilbyr egne seniorlån, noe som er et vanlig rammelån der målgruppen er godt voksne kunder.

 

Skattefradrag for gjeldsrenter

Alle lån og kreditter som kommer med kostnader for låntakeren, gir rett til et skattefradrag på 27%. Fradraget gjelder kun naturlige kostnader, som renter og gebyrer, i tillegg til eventuelle kostnader forbundet med refinansiering og forsinkelsesrenter. I praksis betyr det at du kan trekke fra 27% av rente- og gebyrkostnadene er på et lån, når du vil beregne hva de reelle kostnadene utgjør.

finanseksperten footer logo retina© Alle tekster og bilder på dette nettstedet er kopibeskyttet og tilhører Eiso Marketing Ltd. Kopiering eller annen gjengiving av både tekst og bilder uten samtykke er forbudt.
Dette nettstedet bruker innformasjonskapsler (cookies).
Våre artikler bør sees på som veiledende og ikke som finansiell rådgiving, vi tar forbehold om feil i våre artikler. Finanseksperten.no driver ikke selv med utlån av penger eller andre finansielle tjenester.
Privacy Policy