Velg rett fond å spare i

velg rett fond å spare i

Sett deg inn i det grunnleggende før du velger hvilke fond du vil spare i. De beste fondene gir stabil og god avkastning, uten at forvaltningskostnadene spiser opp gevinsten. Velg også type fond ut i fra ditt eget kunnskapsnivå, økonomi og tidsperspektiv.

Det lønner seg å spare i (riktig) fond

Å ha penger i banken er per i dag et tapsprosjekt. Innskuddsrentene er vanligvis lavere enn den generelle prisstigningen (unntaket er BSU), og de magre renteinntektene skal det også skattes av. For at formuen din skal øke i verdi, bør du ha en avkastning på minst 5% i året, noe som er vanskelig med vanlig banksparing. Dette prosenttallet bør man ha som et omtrentlig utgangspunkt når man vurderer å heller investere pengene i fond.

For at fondssparing skal lønne seg, må man også velge riktig fond, og ha riktig tidshorisont for investeringen. Det finnes naturligvis ingen garanti for hverken gevinst eller størrelsen på eventuelle gevinster, men historiske tall viser at avkastningen på verdipapirer ligger tre til fire prosentpoeng høyere per år, enn såkalt risikofri rente (tradisjonell banksparing). Med det sagt så må man samtidig være oppmerksom på at det er nesten umulig å tape hele formuen om den står på konto, mens verdipapirer kan bli verdiløse. Et fond er likevel langt mindre risikabelt enn om du kjøper enkeltaksjer på egenhånd, både fordi fondet forvaltes av profesjonelle, og fordi risikoen har en god spredning.

Spare i fond? Vi anbefaler Nordnet

Nordnet er en av de mest brukte bankene for aksjehandel og fondssparing i Norge og Skandinavia. Hos Nordnet kan du enkelt kjøpe deg inn i en rekke norske og utenlandske fond, samt sette opp spareavtaler om du ønsker dette.

 

Les mer om fondssparing hos Nordnet her

annonse

Velg fond ut ifra tidsperspektiv og risiko

Småsparere bør velge type fond i forhold til hvilken tidshorisont man har, hvor aktiv man ønsker å være, og hvilken grad av risiko man tåler. Risiko her henger sammen med hva man kan forvente i avkastning. Tåler du store verdisvingninger, kan du vurdere å ha høyere andel investering i aksjefond. Er økonomien svakere, kan du velge et tryggere alternativ for investeringene. Selv om man generelt sett alltid bør ha et langsiktig perspektiv på denne typen investeringer, er det forskjeller mellom fondene (se beskrivelse i paragrafen under).

Ved å spare i fond regelmessig (månedlig, årlig), reduserer man også risikoen for å kjøpe på dyre tidspunkt. Sitter du på en god slump penger akkurat nå, kan du for eksempel vurdere å investere kun deler av dette nå, og deretter resten periodevis i månedene fremover. Eventuelt kan du vurdere å spre investeringene, for eksempel en del i aksjefond, en del i kombinasjonsfond og en del i indeksfond, samt vurdere flere fond av samme type. Har du ikke store summer til rådighet, kan du for eksempel gå i gang med å foreta månedlige innskudd i et eller flere fond.

Forskjellige typer fond

Et aksjefond investerer, som navnet tilsier, i aksjemarkedet, basert på fondsforvalternes vurderinger. Som regel er også fondene inndelt i forhold til hvor de plasserer midlene (investeringsunivers), noe som gjør det mulig å vurdere hvert enkelt fonds resultater sammenlignet med andre fond i samme investeringsunivers. For eksempel finnes det norske fond, der minimum 80% av kapitalen investeres i det norske markedet, nordiske fond, europeiske fond, globale fond, etc. Aksjefondene gir størst potensiale for avkastning, men disse fondene har også høyere risiko enn andre fondstyper. Investeringer i aksjefond bør derfor ha en lang horisont.

Obligasjonsfond investerer i rentepapirer uten spesifikk bindingstid. Investeres det i rentebærende verdipapirer med en horisont på under 1 år, kalles disse fondene for pengemarkedsfond. Rentepapirer har høyere svingninger, og dertil større risiko, desto lengre tid investeringen varer. Som en tommelfingerregel kan man si at investeringer i rentepapirer gir lavere risiko og lavere avkastning enn aksjefond, men kun så lenge investeringshorisonten også er kortere.

Et kombinasjonsfond investerer i både aksjer og rentebærende papirer. Verdisvingningene vil variere i forhold til både hvilke verdipapirer det investeres i, og i forhold til andelen aksjer og obligasjoner. Den typiske anbefalte investeringshorisonten er mellom aksjefond og obligasjonsfond.

Et indeksfond er en portefølje av aksjer som følger en spesifikk referanseindeks. For eksempel kan dette være et fond som følger hovedindeksen på Oslo Børs, eller en indeks innenfor et bestemt segment i markedet. I korte trekk vil fondet følge indeksen og gi omtrent samme utviklingen som denne. Går indeksen opp 10% i løpet av et år, vil fondet også gjøre cirka det samme.

Indeksfond er ofte tryggest

indeksfond er beste fond å spare iDet er foretatt flere undersøkelser som viser at antallet meglerhus som klarer å slå indeksene, er lite imponerende. I tillegg er det slik at mange fond med aktiv forvaltning har forvaltningskostnader som spiser opp mye av avkastningen. Derfor kan mange indeksfond gi investoren høyere nettoavkastning, selv sammenlignet med fond som på papiret hadde bedre resultat innenfor samme periode.

Har du behov for å ha lav risiko og en noenlunde sikker avkastning, anbefaler vi at du vurderer indeksfond fremfor aksjefond med aktiv forvaltning, men også her gjelder det å velge rett. Et godt indeksfond bør følge den aktuelle indeksen i størst mulig grad, det vil si fondet har lite følgefeil. Følgefeil er når for eksempel indeksen stiger med 3%, mens fondet stiger mindre. Dette kan skyldes flere forhold, blant annet at kostnadene i fondet er for høye, eller at forvalterne er dårlige til å foreta investeringer som følger indeksen.




Dette bør du undersøke før du velger fond

Bruk flere kilder til å finne relevant informasjon før du velger fond. Gode kilder er for eksempel finansavisenes oversikter, tidsskrifter som Dine Penger, Oslo Børs og forvalternes egne nettsider.

  • Se etter fond som har gjort det bra over lang tid. Ikke fokuser kun på hvilke fond som gjorde det bra de siste par årene.
  • Velg fond fra sikre aktører som har lang fartstid. Ha sunn skepsis til nystartede forvaltningsselskap.
  • Selve fondet bør ha et langsiktig perspektiv. Fond med lite kapital og manglende popularitet er skumle, da du kan bli tvunget til å realisere investeringen fordi fondet avvikles.
  • Fondet bør oppgi i størst mulig grad, og så spesifikt som mulig, korrekt informasjon om både avkastning og forvaltningskostnader.
  • Vurder forvaltningskostnader og historisk avkastning opp mot hverandre. Et indeksfond bør følge indeksen best mulig, og samtidig ha lavest mulige kostnader. Et aksjefond med høye forvaltningskostnader, bør kunne vise tilsvarende bedre resultater enn fond med lave forvaltningskostnader.
© Alle tekster og bilder på dette nettstedet er kopibeskyttet og tilhører Eiso Marketing Ltd. Kopiering eller annen gjengiving av både tekst og bilder uten samtykke er forbudt.
Dette nettstedet bruker innformasjonskapsler (cookies).
Våre artikler bør sees på som veiledende og ikke som finansiell rådgiving, vi tar forbehold om feil i våre artikler. Fianseksperten.no driver ikke selv med utlån av penger eller andre finansielle tjenester.
Privacy Policy