Vanskeligere å få lån når gjeldsregisteret kommer

vanskligere å få lån med gjeldsregister

Det har tatt over ti år med politisk diskusjon, men nå ligger det an til å bli opprettet et gjeldsregister i relativt nær fremtid. Våren 2017 skal Stortinget behandle et lovforslag som med regler for hvordan gjeld skal registreres. Det er flere årsaker til behovet, men et økende antall personer som får gjeldsproblemer er den primære drivkraften bak forslaget. Mye av disse problemene skyldes uvettig opptak av forbrukslån og kreditt.

Dessverre dukker det stadig opp eksempler i mediene på at personer med dårlig betalingsevne, får tilsagn på flere forbrukslån og kreditter. Fenomenet gjelder ikke bare reelle situasjoner med spesielt unge som ramler i luksusfellen, men blir også påvist av journalister som tester ut hvor mange lån de kan skaffe i løpet av kortest mulig tid. Bankene er egentlig ganske uskyldige i dette bildet, da deres kredittvurderinger baserer seg på den beste informasjonen som er tilgjengelig for dem. De mangler et gjeldsregister, og flere har presset på i lang tid for at registeret skal bli opprettet.




Samlet gjeld øker

Personer som har en fornuftig holdning til lån av penger, med stabil inntekt og grei betalingsevne, er ikke de som utgjør hovedproblemet. Det som er grunnlaget for bekymringen er at nordmenn generelt låner stadig mer. Boliggjelden er allerede høy, og til sammen skylder vi over 3000 milliarder kroner brukt til bolig. Forbruksgjelden er marginal i forhold til dette, og på kun om lag 100 milliarder. Imidlertid øker gjeld knyttet til forbrukslån og kreditter med cirka 10% årlig. Den totale gjeldsbyrden er derfor i ferd med å bli ganske alvorlig for mange låntakere.

Kombinasjonen av dette og rekordlave renter, reder grunnen for at mange kan komme til å gå på en alvorlig smell dersom utlånsrentene stiger tilstrekkelig. Det er stadig flere som rett og slett ikke vil tåle at lånene blir dyrere.

Verst for de yngre

For mye forbrukskreditt er også noe som spesielt yngre låntakere sliter med. Dette faller uheldig ut for de med ustabil inntekt, og som kanskje ikke har muligheten til å refinansiere gjelden med pantesikring i egen bolig. For disse blir det for noen en vanskelig oppgave å få kontroll på gjelden gjennom lavere kostnader, enn det er for de som har sikker og høy inntekt, sammen med muligheten for å bake forbruksgjelden inn i boliglån. Viljen til å ta opp lån er også noe høyere blant de yngre, der man kanskje forventer at betalingsevnen skal forbedres etter hvert. Når det ikke skjer, vil gjeldsbyrden bli tung for mange, og situasjonen vil forverres ytterligere dersom rentene stiger.

Enkelte går amok i bankenes pengebinge

Mangelen på et samordnet gjeldsregister gjør det også enkelt å skaffe seg forbrukslån og kreditter fra flere banker samtidig. Bankene har per i dag ingen gode løsninger for å skaffe seg oppdatert oversikt over søkernes gjeldsbyrde. De får et visst bilde fra selvangivelsen som må fremlegges, men fanger ikke opp lån som er tatt opp i tiden mellom siste års ligning og søketidspunktet. Her vet man at enkelte søker og tar opp flere lån i løpet av en kort periode, og ender opp med gjeld de ikke har mulighet til å betjene. Slike tilfeller er vanskelig for bankene å forhindre per i dag.

Automatisert og forenklet kredittvurdering

Norge er et av noen få land i Europa der bankene tillates å foreta en forenklet kredittvurdering. Derfor er det flere tilfeller der bankene ikke har full oversikt over gjelden til den som søker om lån. Kredittvurderingen som legges til grunn, baseres på informasjon som innhentes av kredittopplysningsbyråer, i tillegg til kopier av lønnsslipp og selvangivelse som må fremlegges av låntakeren. I de fleste tilfeller vil bankenes vurdering være noenlunde adekvat, og de får et realistisk bilde av låntakernes økonomiske situasjon. Enkelte banker er også flinkere enn andre når de vurderer om det er forsvarlig å yte lånet. Med et gjeldsregister, vil vurderingen bli bedre og mer oppdatert.




Vanskeligere å få forbrukslån og kredittkort

Resultatet av et gjeldsregister vil sannsynligvis bli at det blir vanskeligere for enkelte med svak økonomi å låne til forbruk. Bankene blir i første omgang ikke pålagt å bruke registeret når de kredittvurderer, men det er uansett i bankenes egen interesse å gjøre dette. Noen banker har allerede implementert lignende grep. For eksempel har alle finansieringsselskap som inngår i Thorn-gruppen, samordnet informasjon om låntakerne, for å forhindre at noen med svak betjeningsevne tar opp flere lån på tvers av selskapene i løpet av kort tid. Svakheten her er at Thorn ikke har mulighet til å forhindre at noen tar opp lån fra både deres finansieringsselskap, samtidig som de tar opp lån fra alle de andre bankene.

Med et gjeldsregister der alle forbrukslån og kredittkort registreres fortløpende, vil samtlige tilbydere av forbrukslån og kredittkort kunne sjekke all relevant gjeld til søkeren. Dermed håper og tror myndighetene at færre vil påføre seg selv gjeldsproblemer.

Gjelder bare forbrukslån og liknende kreditter

Gjeldsregisteret vil sannsynligvis være på plass høsten 2017, såfremt Stortinget vedtar lovforslaget. Registeret skal drives av private aktører, og vil omfatte alle former for forbrukerkreditt. Per i dag har bankene andre muligheter til å undersøke hvor mye lånesøkerne har i for eksempel boliglån, da disse krever pantesikkerhet som tinglyses, men også slike lån kan bli innbefattet i gjeldsregisteret etter hvert.

Flere grep mot gjeldsproblemer

Samtidig som et gjeldsregister ser ut til å komme på plass, utreder myndighetene bestemmelsene som regulerer hvordan bankene markedsfører forbrukerfinansiering. Per i dag mener mange at det ikke bare er for enkelt å få forbrukslån og kredittkort, men at bankene også markedsfører produktene sine litt for aggressivt. I takt med at stadig flere får gjeldsproblemer og betalingsanmerkninger, kan det forventes en innskjerping også på dette punktet.

© Alle tekster og bilder på dette nettstedet er kopibeskyttet og tilhører Eiso Marketing Ltd. Kopiering eller annen gjengiving av både tekst og bilder uten samtykke er forbudt.
Dette nettstedet bruker innformasjonskapsler (cookies).
Våre artikler bør sees på som veiledende og ikke som finansiell rådgiving, vi tar forbehold om feil i våre artikler. Fianseksperten.no driver ikke selv med utlån av penger eller andre finansielle tjenester.
Privacy Policy