Sparing i aksjefond

spare i aksjefond

Sparing i aksjefond er blitt folkesport med god grunn. Historisk sett gir denne typen investering god avkastning, og med relativt lav risiko. Risiko og avkastning avhenger likevel av blant annet hvilke fond man investerer i, når man investerer, og hvilken strategi man velger.

Vi anbefaler å spare i aksjefond hos Nordnet

 

Nordnet er etter vår mening en av de beste bankene for deg som ønsker å investere / spare i aksjefond. De har et stort utvalg av både aktive fond og indeksfond, og det er enkelt å oversiktlig å spare i fond her. Du kan også handle aksjer hos Nordnet om du ønsker det.

 

Les mer om fondssparing hos Nordnet her

annonse

Teknisk sett er du allerede medeier i et av verdens største aksjefond, nemlig Oljefondet (egentlig Statens pensjonsfond utland). Fondet eier 1% av verdens samlede børsverdier, og har en totalverdi på over 7 100 milliarder kroner når dette skrives. Oljefondet er en god illustrasjon på hvordan du selv bør vurdere å spare. Dette er en type investering som gir bedre resultater enn andre verdipapirer på lang sikt.

Hva er et aksjefond?

Definisjonen av hva som er et aksjefond er ganske nøyaktig, og betegnelsen har en egen klassifikasjon som forvaltes av Verdipapirfondenes forening. Et aksjefond er en type verdipapirfond der minimum 80% av all kapital som investeres i fondet, skal bestå av aksjer. Dette i motsetning til for eksempel fond som investerer mesteparten av kapitalen i obligasjoner og valuta (pengemarkedsfond).

En annen avgrensning på dette punktet, er at når du er andelseier i et aksjefond, er du også indirekte medeier i de selskapene som fondet kjøper aksjer i. Det er med andre ord en underliggende verdi i fondet, i motsetning til finansprodukter som i stedet består av avtaler og kontrakter. Derfor kan avkastning i aksjefond ikke bare komme som en følge av kursstigninger, men også fra utbytte.

Grupper av aksjefond

Aksjefondene er også inndelt i forskjellige kategorier eller grupper, ettersom hvor i verden investeringene foretas (Norge, Norden, Europa, Verden), og etter hvilke typer næringer investeringene foretas i (for eksempel olje, IT, forsikring). Grunnen til at vi har denne inndelingen er at det dermed blir enklere for sparere og investorer å sammenligne fondenes prestasjoner.

Klassifiseringen fra bransjeorganene tilsier at det også er en 80%-regel for hvor aksjene kjøpes. For eksempel skal et norsk aksjefond ha 80% av forvaltningskapitalen i norske aksjer, nordiske fond skal ha 80% innen nordiske aksjer, europeiske fond i europeiske aksjer, mens de globale aksjefondene må ha investeringer i USA, Europa og Japan.

Et aksjefond har i tillegg en bestemt investeringsprofil, og vi skiller mellom aktive og passive fond.

Aktive aksjefond

I et aktivt aksjefond vil forvalteren investere i aksjer uten å ta hensyn til en referanseindeks. Målet for slike fond er å skape bedre avkastning enn indeksen, noe som betyr at fondet tar langt mer risiko i investeringene. Fondets suksess avhenger av at forvalteren treffer riktig på utviklingen i aksjekursene. De fleste aktive fond vil ikke evne å slå referanseindeksen over tid. Det finnes riktignok en del fond som gjør det meget bra, men det er høyst usikkert om dette skyldes flaks eller dyktighet fra forvalterens side. Aktive fond har også langt høyere forvaltningskostnader enn indeksfondene. Det betyr at investorenes gevinst blir til dels spist opp av forvaltningskostnadene, mens eventuelle tap også blir forverret av de samme kostnadene. Her igjen er det stor forskjell på hvilket aksjefond man investerer i, noe vi belyser lengre ned i artikkelen.

Passive aksjefond (indeksfond)

Passive aksjefond (indeksfond) investerer nært opp mot referanseindeksene de måles mot. Resultatene i slike fond vil dermed følge indeksen i stor grad. Er indeksen for eksempel bransjespesifikk, gjør fondet det bra så lenge bransjen gjør det bra. Indeksen kan også være en spesifikk markedsplass, slik som Oslo Børs (OSEBX). Fondet virker da på tilnærmet samme vis som om du kjøpte aksjer i alle selskap som er notert på denne børsen. Verdien av din fondsandel styres dermed av de totale kursendringene på denne indeksen.

Den åpenbare fordelen med indeksfond er at man ikke er avhengig av at forvalteren treffer rett på investeringene, slik man er i et aktivt fond. Et indeksfond har også langt lavere forvaltningskostnader en aktive aksjefond.

Kombinasjonsfond

Vi nevner også såkalte kombinasjonsfond i denne sammenhengen. Dette er en kombinasjon av aksjefond og rentefond, med en varierende fordeling av investeringskapitalen. Rentefondene har mindre svingninger, og innebærer dermed lavere risiko enn rene aksjefond. De fleste kombinasjonsfond lar deg selv velge hvor stor andel av kapitalen som skal investeres i aksjer eller rentepapirer. Dermed får du også en viss styring av risikoen du vil ta. Mer rentepapirer betyr lavere risiko, men sannsynligvis også lavere gevinster, mens økt andel aksjer gir potensielt den motsatte effekten.

Hvilken type aksjefond skal jeg velge?

Det er foretatt en god del forskning på dette området, og generelt viser det seg at indeksfondene er de beste investeringene. Dette skyldes det vi har nevnt tidligere angående kostnadene på de aktive fondene, som ofte er opp til 10 ganger høyere enn i passive fond. Med det sagt så er det også slik at det finnes aksjefond som forvaltes aktivt, og som har skapt fremragende resultater for investorene. Disse er ikke alltid like enkle å finne, og dessuten sliter de ofte med en annen utfordring. Dersom fondet er åpent, betyr det at flere vil investere når det går bra. Aksjefond får som regel større vanskeligheter med å skape gode resultater ettersom kapitalen øker. Aktive fond som skaper god avkastning, er som regel lukkede fond med mindre investeringskapital, og dermed sjelden tilgjengelige for vanlige småsparere.

Den mest fornuftige investeringen er derfor indeksfond i de fleste tilfeller. Gjennomsnittet av de aktive fondene, slår ikke indeksene over tid, så da kan man likegodt dilte etter den indeksen man foretrekker. Hvordan fondet har gjort det over tid, er noe du bør se på uansett om du velger et passivt eller aktivt aksjefond. Dernest blir forvaltningskostnadene avgjørende for hva du bør velge. Dette finner du i oversikter som publiseres blant annet i finansavisene og på dedikerte nettjenester. I tillegg anbefaler mange eksperter at man velger brede fond som er globale. Dette gir bedre spredning av risiko i aksjene, og utjevner forskjellene i avkastning mellom de ulike regionene og markedene.

dette er de beste aksjefondeneannonse

Risiko- og avkastningsprofil på indeksfond

Når du velger indeksfond bør du tenke igjennom hvilken referanseindeks du vil at fondet skal følge. Du finner som nevnt fond som investerer innenfor både geografiske områder og forskjellige bransjer. Mange vil nok velge OSEBX (Oslo Børs) av naturlige årsaker, men som nevnt kan globale indeksfond gi en lavere risikoprofil. Hvert enkelt fond oppgir risikoprofil og avkastningsprofil på en skala fra 1 til 7, noe man også får oversikt over på nettsteder som Morningstar.no, Dine Penger, i finansavisene, og mange andre. Indeksen på Oslo Børs ligger normalt på 6, mens globale aksjefond gjerne ligger på 3 til 4.

Strategi for investeringene

Investeringer i aksjefond bør først og fremst ha et langsiktig perspektiv, og gjerne over mer enn fem år. Man skal tåle de svingningene i markedene som sannsynligvis vil komme. Som vi ser på lengre ned, gjelder det også å unngå å foreta store investeringer når aksjekursene er høye. Det sørger man for ved å spre investeringene ut over i tid. Svingninger på børsene vil garantert komme. Får man panikk og selger når pilene peker nedover, vil man sannsynligvis tape penger. Det er ingen garantier for gevinst i aksjemarkedet, men historiske data tilsier at det lønner seg å investere i spesielt indeksfond, og at man da eier andelene over lang tid.

Det kan også være en god idé å spre risikoen over flere aksjefond. Om man er risikovillig, og tåler å eventuelt ta et tap, kan deler av investeringen gjøres i et aktivt fond (med historisk gode resultater, og så lave forvaltningskostnader som mulig), mens andre deler investeres indeksfond eller kombinasjonsfond. I tillegg er det mange som reduserer risiko ved å investere i indeksfond som følger forskjellige referanseindekser, både hva angår geografiske soner, og bransjer. Per i dag anbefales for eksempel DNB Global Indeks, samt flere av fondene fra KLP (Kommunal Landspensjonskasse). Sistnevnte har fond som følger indekser i Norge, Norden, Europa, Asia, USA, og globalt, samt rentefond og aktive aksjefond.

Sjekk selv hvilke aksjefond som går bra

Du finner flere svært gode oversikter på internett som forteller deg i detalj hvordan de ulike aksjefondene utvikler seg. Morningstar.no er et av de meste kjente, og gir en av de soleklart beste verktøykassene for alle typer investorer, også småsparerne. På sidene deres vil du finne oversikter over alle fond som det er mulig å investere i. Klikker du deg inn på de enkelte, får du detaljerte opplysninger om løpende avkastning over tid, hva slags rating og risiko fondet har, hvem som forvalter det, avgifter, hva fondet inneholder, og mye annet. Tilgang til informasjonen er gratis med mindre du vil ha spesifikke analyser (mer aktuelt for profesjonelle investorer), og du får utvidede muligheter (blant annet oppretting av egen portefølje) dersom du registrerer deg som medlem.

Finansportalen.no som er drevet av Forbrukerrådet, gir en enkel oversikt over de vanligste aksjefondene (per i dag over 300 fond) som nordmenn investerer i. Der kan du sortere etter type fond, avkastning, forvaltningsgebyr, risikoklasse med mer, samt at du får oppgitt de viktigste nøkkeltallene. Det er også en god idé å lese hva tidsskrifter som Dine Penger, Dagens Næringsliv og Finansavisen har å si om sparing i aksjefond.

Aksjefond gir ingen garantert avkastning

Det finnes ingen garantier for å tjene penger på aksjeinvesteringer, og ei heller i aksjefond, selv om disse har lavere risiko. Historiske data forteller oss likevel at aksjeinvesteringer lønner seg så lenge tidshorisonten er lang nok. Generelt kan man også påstå at høyere risiko gir høyere avkastning, og at du tåler høyere risiko desto lengre sparehorisont du har. Hadde man investert i aksjefond i 2000, for så å selge seg ut igjen før finanskrisen inntraff 8 år senere, ville man sannsynligvis tjent svært mye penger. Men, slike kriser spiser også opp mye av overskuddet, dersom man er uheldig med tidspunktet for investeringene.

Aksjefond sammenlignet med banksparing

Har du lite eller ingen gjeld i dag, samt penger til overs som du vil investere trygt, er aksjefond absolutt å foretrekke fremfor banksparing. Det globale aksjemarkedet har i lang tid gitt rundt 4% bedre avkastning enn den risikofrie renten som man får i bankene. Innskuddsrentene i bankene i dag er faktisk lavere enn inflasjonen, med mindre du sparer i BSU eller har fått lukrative betingelser på høyrentekonto. Dermed taper du kjøpekraft ved banksparing. Så lenge man velger rett aksjefond, er det en bedre løsning å foreta sparingen der.

Som et eksempel; hadde du investert i det nevnte indeksfondet fra DNB (DNB Global Indeks) for fem år siden, ville du ha doblet pengene dine frem til i dag. Enkelte av KLPs indeksfond ville også gitt god avkastning (det beste indeksfondet fra KLP har et gjennomsnitt på nesten 16% per år), men du finner også et fåtall fond som har gått med tap i samme periode.

Fordelene med månedlig sparing i aksjefond

Fond med spareavtaler gjør at man sannsynligvis kjøper andeler når aksjekursene er både høye og lave. Dermed unngår man å være uheldig ved å investere når det er dyrest, om man for eksempel skulle investere alle oppsparte penger i et aksjefond med ett eneste innskudd. Man treffer riktignok heller ingen bunn i markedet, men på sikt er periodevise innskudd uansett å foretrekke. Enkelte velger å spare et fast månedlig beløp som trekkes direkte fra lønnskontoen, mens andre foretar for eksempel periodevise innskudd hver 6. måned. Foruten at man da sprer den nevnte risikoen, er det også lettere å komme i gang med investeringene når man har faste trekk på kontoen, samt at investeringene blir regelmessige. Det tjener du sannsynligvis på i lengden.

Fondskonto og investeringskonto

Flere banker, finansierings- og forsikringsselskap tilbyr såkalte fondskontoer (kalles også investeringskontoer). Dette er et spareprodukt som inneholder et forsikringselement (forsikringselementet gir skattemessige fordeler, i tillegg til økt fleksibilitet i arvespørsmål), der du selv kan sette sammen din egen fondsportefølje innenfor de fondene som hvert enkelt selskap tilbyr. En av fordelene med en fondskonto er at du utsetter skatteberegningen på eventuell gevinst eller tap. Ved gevinster over tid, vil du dermed få en økning i avkastningen, fordi du også får avkastning av det beløpet du ellers skulle ha skattet av ved realisering av gevinsten. Du får også en direkte skattefordel i fondskontoer, sett i forhold til direkte investeringer i aksjefond, men du mister imidlertid skjermingsfradraget.

Den kanskje viktigste fordelen med fondskontoer er at de har enten lave eller ingen administrasjonsgebyrer for bytting av fond, og ei heller eller kjøpsgebyrer når foretar plasseringene. Med det sagt, dette beror på hvilket selskap du velger å bruke. Her som ellers lønner det seg å sondere terrenget før man velger. De som krever administrasjonsgebyrer har gjerne satser på opptil 1% av investeringskapitalen, noe som dermed spiser opp en del av den potensielle avkastningen.

Spare til pensjon i aksjefond

En ting vi kan være temmelig sikre på, er at de statlige pensjonsutbetalingene kommer til å reduseres i fremtiden. Antallet pensjonister øker i forhold til antallet yrkesaktive skattebetalere, som en følge av vi lever stadig lengre. Pensjonister i dag har høyst sannsynligvis en romsligere økonomi enn de som blir pensjonister i fremtiden. For å møte denne utfordringen, velger mange å starte sparingen i aksjefond.

Flere forbrukerøkonomer anbefaler at man starter tidlig med månedlig sparing i aksjefond, men ikke nødvendigvis med de helt store beløpene. Så lenge man har rentebærende gjeld i bolig, bil, fritidseiendom eller annet, bør målet være å banke ned lånene raskest mulig. Takten på sparingen i fondene kan heller øke etter hvert som gjelden reduseres. Når du deretter går av med pensjon, og ønsker å bruke av avkastningen, bør uttakene i fondene foregå over lengre tid. Avhengig av om man sparer til eget bruk eller for å gi til arvinger, anbefales det at man stopper sparingen i aksjefond når man blir rundt 70 til 75 år gammel.

Skatteregler verdipapirfond

Gevinst fra aksjefond som kjøpes direkte fra en bank eller megler, har en skattesats på 28,75% fra og med 2016. Det forventes at denne satsen vil øke til 32% om to år. Skatteplikten inntreffer ikke før du realiserer gevinsten (selger andeler med gevinst), mens alle tap er fradragsberettigede, og det gis fradrag for skjerming. Som nevnt i innledningen er aksjefond definert som et fond der minimum 80% av andelene utgjøres av aksjer. Dette er også grensen som defineres av skattereglene. Årsaken er at andre fondstyper har annerledes inntektsbeskatning.

Gevinst fra et rentefond skattes med 25%, der definisjonen av rentefond er at fondet består av maksimum 20% aksjer ved inntektsårets begynnelse. For kombinasjonsfond (aksjeandel mellom 20% og 80%) skatter man av gevinsten i det samme prosentvise forholdet som det er mellom aksjer og rentepapirer. Består fondet av 60% aksjer, og 40% rentepapirer, vil du skatte 28,75% av de 60% som aksjeandelen utgjør, og 25% av de 40% som utgjør andelen rentepapirer. Skjermingsfradraget gjelder her kun for den andelen som består av aksjer.

Ved beregning av formueskatt, fastsettes formuesverdien til 100% av det som var markedsverdien ved årets slutt.

Skatteregler for fondskonto

Inntekt fra en fondskonto har lavere beskatning enn om du investerer direkte i et aksjefond. Dette gjelder fra og med inntektsåret 2016, der skatteprosenten nå er 25% (redusert fra 27%). Dersom den foreslåtte skattereformen blir vedtatt, vil inntektskatt på fondskontoer reduseres ytterligere til 22% for 2018. Men, i motsetning til direkte investeringer i aksjefond, får du ikke rett til skjermingsfradrag for investeringene i dette spareproduktet.

© Alle tekster og bilder på dette nettstedet er kopibeskyttet og tilhører Eiso Marketing Ltd. Kopiering eller annen gjengiving av både tekst og bilder uten samtykke er forbudt.
Dette nettstedet bruker innformasjonskapsler (cookies).
Våre artikler bør sees på som veiledende og ikke som finansiell rådgiving, vi tar forbehold om feil i våre artikler. Fianseksperten.no driver ikke selv med utlån av penger eller andre finansielle tjenester.
Privacy Policy