Råvaretrading

råvaretrading

Å investere i råvarer er faktisk enklere enn de fleste er klar over. Det er riktignok noen ord og uttrykk man må lære seg, men de fleste skjønner prinsippet allerede før de går i gang. Som med aksjer og valuta kan man tjene på å forutsi prisoppgang eller prisnedgang i råvarer, og satse etter dette.




Råvarer er spennende investeringer

Det er både spennende og lærerikt å investere i råvarer, samtidig som det også er gode muligheter for å tjene penger. Før i tiden var denne formen for spekulering forbeholdt de store aktørene, men med internetts inntog og nye produkter (se lengre ned om investeringsmåter), er investering i råvarer blitt populært også blant vanlige folk.

Kunnskap om investeringsobjektet gir klare fordeler, og man har mye igjen for å forstå det grunnleggende ved tekniske analyser. Det vil sjelden lønne seg å bare gjette på hvilken vei prisene utvikler seg, mens de som følger med på finansnyheter vil dra fordeler. Får man for eksempel signaler om at inflasjonen vil øke i nær fremtid, er det sannsynlig at prisen på gull skal opp. Hvilke strategi man velger, og hvilke analyser og kunnskap som er viktig, avhenger av investeringsobjektet.

Prisen uavhengig av andre investeringsobjekter

Prisene på råvarer korrelerer sjelden med andre objekter vi investerer i, som aksjer, fond og eiendom. For råvarer er prisene for det meste styrt av tilbud og etterspørsel, samt lagernivåene på de enkelte varene. Er det lav etterspørsel etter olje, samtidig som de største oljelagrene er velfylte, vil prisen på olje normalt synke. Dette skjer helt uavhengig om oljeselskapene gjør store funn eller det forventes presentasjon av gode resultater på børsene de er notert på. Samtidig er det motsatte tilfelle til en viss grad. Nivåene på oljelagrene og etterspørselen vil innvirke på aksjekursen til et oljeselskap. Høy etterspørsel etter olje kan øke aksjekursen på et oljeselskap som har velfylte lagere.

Investering i råvarer for å redusere risiko

Fordi prisene på råvarer er til dels uavhengige av de kreftene som påvirker aksjekurser, er råvarer en populær sikkerhetsinvestering (hedge). En vanlig investeringsstrategi er for eksempel å eie aksjer eller fondsandeler knyttet til oljeindustrien, og samtidig invester direkte i råvaren olje. Dermed har man som regel mindre risiko for store tap dersom aksjene får et kursras.

I dette perspektivet har gull en særstilling. Når aksjekursene på børsnoterte gruveselskaper forventes å gå ned, flytter mange investeringene sine direkte i råvaren (investerer i gull). Å investere i råvarer gir også sikkerhet mot inflasjon og nedgang i dollarkursen i forhold til andre valutaer. Ved å investere i råvarer, og for eksempel søke tryggere havn i gull og andre metaller, beskytter man kjøpekraften som ligger i investeringsporteføljen.

Prisdrivere på de vanligste råvarene

Alt ettersom hvilken handelsplattform eller megler du bruker, kan du handle i alle slags råvarer, inkludert kraft, frakt, jordbruksprodukter eller hva det måtte være. Imidlertid er det enkelte råvarer som er langt vanligere enn andre, og som byr på langt bedre likviditet. At det handles ofte og i store volumer er viktig i både et analyseperspektiv, og når det gjelder å redusere risiko. Prisdriverne for de vanligste råvarene er derfor nyttig å kjenne til. Her er de vanligste:

Gull – De som kjøper gull gjør det ofte for å hedge mot inflasjon. Prisene på gull går nemlig ofte opp når andre markeder synker. Dollarkursen og spekulering er også med på å drive prisene på gull.

Sølv – Sølvprisen er mer drevet av industriell etterspørsel. Dette metallet er svært anvendelig og brukes i teknologi, til mynter, pyntegjenstander og så videre.

Aluminium – Etterspørselen etter aluminium er som sølv for det meste drevet av industriell etterspørsel. Aluminium er svært anvendelig og brukes til å produsere et meget bredt spekter av gjenstander.

Kobber – Kobberprisene er først og fremst drevet av mengdene som er lagret, samt hvor lang leveringstid det er på metallet. Er varelagrene skrinne vil prisen normalt gå opp, og motsatt. Kobber brukes i utstrakt grad, blant annet innen elektronikk, pyntegjenstander, rørledninger, og så videre.

Olje – Olje er en av råvarene det spekuleres mest i. Prisdriverne her er lagertall, dollarkursen og produksjonskapasitet. I tillegg er oljeprisen gjenstand for politisk påvirkning.




Forskjellige måter å investere i råvarer

De eneste råvarene det er vanlig å eie fysisk er edelmetaller som gull og sølv. Gull kjøpes da normalt som mynter eller i barrer, mens sølv forbindes mer med produkter som sølvbestikk og lignende.

Å kjøpe hundrevis av fat med olje, eller noen tonn kaffe, kobber eller aluminium, byr selvsagt på lagringsproblemer man ikke har med gull. Istedenfor handles slike råvarer normalt gjennom verdipapirer der selve råvaren er en underliggende verdi. Her kan man også ”shorte”, det vil si investere i en eventuell nedgang i verdien på investeringsobjektet (råvaren).

De vanligste er objekter som ETN (Exchange Traded Notes) og ETF (Exchange Traded Funds), der du spekulerer i prisoppgang eller prisnedgang på selve råvaren, og henter tap eller profitt alt ettersom du spekulerte rett. ETN-er er gjeldssertifikater som handles som aksjer, mens et ETF er et fond som eier spesifikke råvarer, der du som investor kan kjøpe andeler i fondet som om det var en vanlig aksje. Verdien i slike fond følger som regel den aktuelle indeksen for råvaren.

Det er også vanlig å drive CDF-handel med råvarer (Contract For Difference – differansekontrakter), der du satser på enten prisoppgang eller prisnedgang. CDF-handel med råvarer foregår på samme måte som med valuta, der giring er et vanlig grep for å maksimere innsatsen.

Giring av råvareinvesteringer

Giring kalles også marginhandel på norsk, og mange bruker de engelske/amerikanske uttrykkene ”leverage” eller ”gearing”. Dette er en ganske risikofylt måte å spekulere på, med både vanvittige oppsider og muligheter for raske tap. Enkelt forklart betyr giring at du låner et visst antall ganger din egen innsats fra megleren. Dette er et vanlig verktøy for en rekke investeringsprodukter, spesielt for valutahandel, samt for ETF-handel og CDF-handel med råvarer.

Om du for eksempel girer med 1:10, der du satser 1000 kroner, vil det si at du investerer for 10 000 kroner (ti ganger mer) der differansen er lånt av handelsplattformen. Profitten blir da ti ganger større, men du taper samtidig innsatsen ti ganger raskere dersom du tippet feil. En giring på 1:10 er i denne sammenhengen å anse som ganske edruelig, da du kan gire helt opp til 150 ganger (eller mer) hos nettmeglere som Plus500 og eToro på CDF-er, mens 1:100 er en mer normal maksimumsgrense for ETF-er og ETN-er.

Risikostyring viktig når man girer

Fordi tapene kan komme raskt når man girer en investering i råvarer, er det viktig å sette seg inn i verktøyene for risikostyring man har tilgang til hos handelsplattformene. Dette blir viktigere jo større grad av giring man benytter seg av, samt hvor mye man satser av egne penger.

Egenkapitalen din hos en handelsplattform er totalverdien du har på kontoen. Denne styrer du med innskudd og uttak. Når du foretar en handel, kan du også styre totalverdien på posisjonen ved å enten lukke eller åpne den.

Den vanligste ordren for å begrense eventuelle tap er Stop Loss (stopp tap). Denne ordren legger du som regel inn enten når du åpner posisjonen i en råvare, eller du går inn og legger den til mens posisjonen fortsatt er åpen. Dette er en ordre som stenger posisjonen dersom prisen på råvaren når et nivå for tap som du selv har definert. Det kan være en viss forsinkelse her, og du er ikke garantert at stengingen blir foretatt på den nøyaktig samme kursen som du selv definerte, men du begrenser uansett tapet.

Guaranteed Stop er en lignende ordre for risikostyring, men her har du en garanti for at du stopper tapet akkurat på den posisjonen du selv definerte. Ordren er imidlertid ikke tilgjengelig for alle produkter.

Du har også tilsvarende ordrer for gevinster. For å sikre en gevinst på et visst nivå, definerer du dette i en Close at Profit-ordre, eller med en Trailing Stop.

Populære nettmeglere for råvarer

På handelsplattformer som eToro og Plus500 kommer man fort inn i hvordan man investerer i råvarer. Slike nettmeglere har som regel gode informasjonssider med forklaringer som ikke blir for avanserte. Begge disse handelsplattformene tilbyr demonstrasjonskontoer som gjør at man kan investere med lekepenger. Dermed har man muligheten til å prøve seg som spekulant, før man satser sine egne midler. Det er også vanlig at man får en innskuddsbonus når man gjør de første innskuddene og investeringene med ekte penger.

Handlesplattformen eToro har i tillegg en funksjon som virkelig gir nybegynnere et kjempefortrinn. Der kan man følge med på hvordan andre investorer foretar sine plasseringer, og deretter kopiere disse. Finner man en dreven spekulant som vet hva hun eller han holder på med, er sjansene gode for å både tjene penger, samtidig som det er lærerikt å følge med på hvilke vurderinger de foretar.

© Alle tekster og bilder på dette nettstedet er kopibeskyttet og tilhører Eiso Marketing Ltd. Kopiering eller annen gjengiving av både tekst og bilder uten samtykke er forbudt.
Dette nettstedet bruker innformasjonskapsler (cookies).
Våre artikler bør sees på som veiledende og ikke som finansiell rådgiving, vi tar forbehold om feil i våre artikler. Fianseksperten.no driver ikke selv med utlån av penger eller andre finansielle tjenester.
Privacy Policy