Nyttige økonomitips for studenter

økonomitips for studenter

Studietiden kan bli en prøvelse for de som sliter økonomisk. Her får du nyttige tips til hvordan du kan skaffe deg inntekter, spare på utgiftene, samt gi deg selv en god start når du skal i gang med yrkeslivet etter studiene.




bedre studentøkonomiLær deg å budsjettere

Det er viktig å ha kontroll på både inntektene og utgiftene, spesielt som student. Å budsjettere er en enkel måte å få endene til å møtes, så lenge man er disiplinert nok til å faktisk holde seg til budsjettet. Det trenger overhodet ikke være komplisert, og du finner mange gratis og enkle regneark eller egne budsjettprogram på nettet. Mange synes det er til stor hjelp å bruke separate kontoer i banken, parallelt med et gjennomtenkt budsjett. En konto for faste utgifter, og en konto til øvrig forbruk.

Skaff deg inntekt fra relevant arbeid

Enkelte studier krever mer innsats enn andre, og det er ikke alle som verken kan eller burde jobbe i studietiden. Er du avhengig av å ha inntekt i studietiden, bør du prøve å finne arbeid som går minst mulig ut over studiene. Det beste er passive inntekter, men disse kommer ikke av seg selv, og krever normalt at du har investert tid og arbeid forut for den eventuelle inntjeningen. Et godt alternativ er å finne arbeid som er relevant i forhold til studiene. Leser du juss, er en sekretærjobb i et advokatfirma relevant, og kan gi deg innsikt du drar nytte av i selve studiet. Leser du til å bli sykepleier eller lege, finnes det tilsvarende muligheter innen helse og omsorg, og så videre. Relevant arbeid gir deg både lønn og nyttig erfaring. Dermed ”taper” du mindre studietid på selve jobbingen.

Skaff deg skattefri inntekt

Du kan tjene inntil 6 000 kroner i året på å yte tjenester for privatpersoner, når arbeidet er relatert til mottakerens hjem. Det vanlige her er snømåking, maling, oppussing eller annet forefallende arbeid. Sett deg inn i reglene først, og vær oppmerksom på at de er noe uklare. Som hovedregel skal inntektene og oppdragene være på et nivå som tilsier at du ikke har profesjonalisert virksomheten. Du kan ha flere oppdragsgivere som hver betaler inntil 6 000 kroner, men samme person kan ikke betale deg dette beløpet for flere oppdrag.

Skaff deg høyrentekonto

Alle monner drar, og noen ekstra midler i form av renteinntekter er verdt å få med seg. Oppsparte midler og studielån bør settes på en høyrentekonto med få eller ingen begrensninger for uttak. Kontoen bør heller ikke ha noen bindingstid. La pengene stå på denne kontoen lengst mulig. Pengene du trenger hver måned til å leve for, kan du overføre periodevis til en lønns- eller brukskonto. Dette vil gjøre det enklere å følge et nøkternt budsjett, i tillegg til at du tjener noen kroner på innskuddsrentene.




Søk om maksimalt studielån

Selv om du kanskje bor gratis hjemme hos foreldrene, eller av en eller annen grunn ikke trenger å låne til studier, bør du vurdere å låne maksimalt fra Lånekassen. Dette er penger som det ikke beregnes renter for, før studiet er avsluttet. Derav kan du skaffe deg en pen sum i renteinntekter på en høyrentekonto. Den dagen rentene normalt skal begynne å løpe på studielånet, tar du ut pengene og innfrir lånet i sin helhet.

Bo rimelig

Det billigste er å være parasitt på sine foreldre noen år ekstra, dersom du studerer i hjembyen, og såfremt foreldrene ikke insisterer på å få deg ut av huset. Skal du bo utenfor barndomshjemmet er normalt hybler gjennom studentsamskipnaden det rimeligste alternativet, eventuelt å bosette seg i rimelige kollektiv sammen med andre studenter. Sistnevnte skal man passe seg litt for, da du kan bli solidarisk ansvarlig for husleien til en som ikke gjør opp for seg. Å leie og bo sammen med andre kan også gi både positive og negative synergier i forbruket. Her gjelder det å velge de riktige samboerne.

Investere i egen bolig om du kan

Har du egenkapital og inntekter nok, er det ofte en god idé å investere i egen bolig, også som student. Har boligen et eller flere rom ekstra, kan du leie disse ut til medstudenter. Kanskje dekker du alle dine egne utgifter, eller til og med går i pluss. Utleie er skattefritt så lenge du bor i boligen selv, og disponerer minst 50% av arealet. Arealet kan godt være til felles disposisjon, så lenge du selv altså har tilgang til det. Se også på mulighetene for utleieinntekter i sommerferiene. Bor du i en by som besøkes av turister, er det relativt enkelt å tjene noen kroner på ledige rom.

Vær litt gjerrig

Selv om det ikke alltid er lett å knipe inn på forbruket, har mange studenter mye å gå på når det gjelder utgifter som ikke er livsnødvendige. De store utgiftene kommer ofte på klær, uteliv, mat og reiser. Trenger du tips om hvordan man sparer på slike ting, finner du tonnevis av artikler på nettet, men strengt tatt vet de fleste hvor tapsslukene er. Et knep for å klare å spare på kostnadene, er å la det gå sport i det. Her kan man gjerne alliere seg med studievenner, og for eksempel konkurrere om hvem som klarte å bruke minst penger en måned.

Pass på å ikke tape stipend

Stipendet blir redusert dersom inntektene eller formuen er over visse grenser. Beløpsgrensene justeres periodevis og er noe man bør sette seg inn i om man vet man er i grenselandet. Per 2017 vil en formue på over 392 662 føre til reduksjon i stipendandelen, mens årsinntekt på over 172 597 fører til det samme. Reduksjonene er progressive i begge tilfeller. Tjener du som student betydelig høyere enn beløpsgrensen for inntekt, spiller nok stipendtapet liten rolle. For de som tjener opp mot dette beløpet, lønner det seg å ta frem kalkulatoren. Når det gjelder formue bør man for eksempel vurdere å utsette forskudd på arv eller lignende, dersom det er aktuelt, og beløpet fører til at beløpsgrensen nås.

sparing for studenterSpar til du skal etablere deg

Det kanskje viktigste sparetipset man kan få som ung er å sette av penger til bolig. For de aller fleste er sparing i BSU da den mest gunstige løsningen. De beste innskuddsrentene på BSU ligger i dag på over 4% i flere små lokalbanker, mens storbankene har renter på mellom 3% og 3,5%. I tillegg får du et årlig skattefradrag på inntil 5 000 kroner, dersom du sparer 25 000 kroner i året (20% av sparebeløpet). For at skattefradraget skal ha noen virkning, må du tjene 70 000 kroner eller mer (70 000 i inntekt blir normalt cirka 5 000 kroner i skatt). De fleste studenter jobber ved siden av studiene, og tjener som regel godt over dette beløpet. De 5 000 kronene gjør at den prosentvise gevinsten på sparingen blir bortimot uslåelig sammenlignet med andre spareformer.

Studielån til egenkapital

Dersom du tok opp studielån du ikke trengte, og sparte dette på høyrentekonto, har du her en ganske rimelig tilgang til egenkapital for boligkjøp. Dette gjelder dersom annen sparing ikke er tilstrekkelig til å dekke de påkrevde 15% av boligens kjøpesum. Rentene på studielånet er langt lavere enn de fleste andre låneformer, i tillegg til de andre fordelene studielånet gir deg. Må du låne for å skaffe nok egenkapital, er studielånet sannsynligvis det billigste alternativet ditt.

© Alle tekster og bilder på dette nettstedet er kopibeskyttet og tilhører Eiso Marketing Ltd. Kopiering eller annen gjengiving av både tekst og bilder uten samtykke er forbudt.
Dette nettstedet bruker innformasjonskapsler (cookies).
Våre artikler bør sees på som veiledende og ikke som finansiell rådgiving, vi tar forbehold om feil i våre artikler.
Privacy Policy