Forbered deg på renteøkning

forbered deg på renteøkning

Mange nordmenn vil slite med å klare utgiftene dersom rentenivået begynner å øke. Sett deg inn i forholdet mellom Styringsrenten og bankenes utlånsrenter, og få tips om hvilke grep du kan ta for å forberede deg.

Styringsrenten fra Norges Bank

Styringsrenten er den renten bankene får for sine innskudd i Norges Bank (kalles også foliorenten). Renten er derfor det minimumsnivået bankene vil kreve i utlånsrenter når de selv låner ut til kundene sine. Styringsrenten endres periodevis, alt ettersom hvilke samfunnsøkonomiske grep myndighetene har behov for å gjennomføre. For eksempel vil en senkning i Styringsrenten bety at bankkundene vil låne mere, ettersom bankenes utlånsrenter da blir lavere. Dette igjen vil føre til at inflasjonen øker. I dag er utlånsrentene lave, og dermed er også inflasjonen relativt høy. På dette viset kan myndighetene, gjennom Norges Bank, påvirke prisen på banklån, og for eksempel kjøle markedet og investeringslysten.

Den rekordlave Styringsrenten vi har i dag, og dertil de lave rentekostnadene for alle typer lån, gjør at det er billig å låne penger akkurat nå. Mange av oss har også derfor mye i lån, og vil kunne slite med å klare utgiftene dersom det kommer en betydelig renteøkning. Bestemmer finansmyndighetene at norsk økonomi trenger å kjøles ned, vil Styringsrenten settes opp, og lånene dine blir deretter dyrere ettersom bankenes utlånsrenter justeres.




Kommer det en renteendring nå?

Det er ingen selvfølge at Styringsrenten skal opp nå, selv om den er rekordlav. Per 16 mars 2017 ligger den på 0,5%. Teoretisk kan rentene fortsatt synke, og det er ikke noe teknisk i veien for at Styringsrenten kan bli negativ. Signalene fra finansmyndighetene er at Styringsrenten forventes å fortsatt holde seg lav de nest par årene, påfulgt av en moderat stigning etter utgangen av 2018. Men, Styringsrenten er ikke det eneste som påvirker hva du betaler for lånene dine.

Som et ledd i å bremse etterspørselen etter lån, er det kommet endringer i blant annet boliglånsforskriften. Fra og med første kvartal 2017 endres for eksempel kravet til egenkapital for sekundærbolig (40%) i Oslo (fortsatt 15% for primærbolig). Prisveksten på boliger i Oslo er omtrent dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, og derfor gjelder endringen for kjøp av sekundærbolig kun i hovedstaden. Det er i tillegg nå et krav om at man ikke kan ha mer i total lånegjeld enn fem ganger den brutto årsinntekten. Innstrammingene har gjort at bankene har satt opp utlånsrentene de siste månedene, om enn med ørsmå endringer.

Tåler du en høy renteøkning?

Det er mange faktorer som bestemmer hvordan hver enkelt av oss vil takle en renteøkning. Å ha høy gjeld er ikke ensbetydende med at man blir gjeldsslave dersom rentene øker, så lenge inntektene er høye nok. De som derimot har lite igjen å rutte med når månedlige avdrag er betalt akkurat i dag, har følgelig lite å gå på, og er i faresonen for å gå på en skikkelig rentesmell. Det igjen avhenger naturligvis av hvor stor en eventuelt renteøkning blir. Det er også verdt å tenke igjennom hvilket inntektspotensial man har i årene fremover. Går du snart av med pensjon? Kan du forvente høyere lønn? Har du et yrke og en utdannelse som gjør at du har mange jobbmuligheter? Slike spørsmål kan du få hjelp til å belyse hos banken du eventuelt har boliglån hos (eller har tenkt å søke om). Bankene har gode modeller som hjelper på å bli klar over både risiko og muligheter når man låner penger.

Vurder fastrenter på boliglånet

De fleste husholdninger i Norge eier sin egen bolig med tilknyttet boliglån, og har dermed mesteparten av gjelden knyttet til boligen. Om innbetalingene på boliglånet utgjør en betydelig del av utgiftene, vil det kanskje være en idé å binde rentene på dette lånet. For hver million du har i boliglån, vil 1% renteøkning utgjøre opp mot tusen kroner i økte utgifter hver eneste måned. Øker rentene med2%, kan du doble tallet, og så videre. For familier med for eksempel et boliglån på 4 millioner, blir det fort svært store økninger i utgiftene, selv med små renteendringer.

Historiske tall viser at vi sjelden tjener på å binde rentene (men det forekommer). Det du får i stedet er forutsigbarhet. Satt på spissen kan man si at om du binder rentene på boliglånet ditt i dag i fem år, har du fem år på å komme deg ut av et potensielt uføre, dersom rentene øker nok til at det blir dramatisk for din økonomi.

betale ned mer lån nåBetal mer gjeld nå

Å salte penger på en sparekonto, samtidig som man har rentebærende gjeld, er ikke spesielt god økonomi. Dette gjelder i særdeleshet i dag, når rentenivået er rekordlavt. Sparekontoen gir lite eller ingen avkastning, mens rentene du betaler for lånene dine er lave. Penger til overs bør derfor fortrinnsvis gå til å betale inn ekstra på lånene. Å banke ned gjeld nå er kanskje den beste investeringen du kan foreta deg. De fleste andre disposisjoner av penger gir ikke samme effekt. Har du for eksempel penger til overs og investerer dette i et fond eller enkeltaksjer, skal aksjene stige med svært mye for å slå gevinsten du får ved å redusere fremtidige renteutgifter.

Kvitt deg med smålån og kreditter

Det er alltid fornuftig å kvitte seg med gjeld, men du bør naturligvis prioritere de lånene som koster mest. Å betale inn ekstra på et boliglån er ikke god butikk, dersom du samtidig betjener et forbrukslån eller har kredittgjeld. Slik gjeld har gjerne renter som er mange ganger høyere enn boliglån og studielån, og er dermed ikke bare dyrere, men også potensielt ”farligere” dersom vi får en generell renteoppgang. Lån og kreditter til forbruk kan med hell samles (refinansieres) i et billigere lån, for deretter å gis prioritet når gjelden skal bankes ned. Samling av lån og kreditter sparer deg ikke bare for renter, men også gebyrer, og gir i tillegg bedre oversikt. Etter at denne gjelden er oppgjort, kan man gå i gang med å redusere eventuell annen gjeld, som boliglån og billån.




Bedre føre var…

Det er ikke rent få norske husholdninger som ligger tynt an dersom utlånsrentene øker. Vi har hatt en galopperende gjeldsoppbygging i lang tid, primært drevet frem av den sterke veksten i boligprisene. Ekspertene anbefaler at vi tar frem penn og papir, og skaffer oss en grundig oversikt over hva en eventuell renteøkning vil bety for vår egen økonomi. Ved å budsjettere for månedene fremover, blir vi oppmerksomme på hva betydningen av en renteøkning vil bli, og på forskjellige rentenivåer. Selv om vi altså anbefaler at man betaler ned ekstra på gjelden, nå som det faktisk er billig, kan man gjerne også sette av en sum som buffer mot økte utgifter du får dersom rentene går opp.

© Alle tekster og bilder på dette nettstedet er kopibeskyttet og tilhører Eiso Marketing Ltd. Kopiering eller annen gjengiving av både tekst og bilder uten samtykke er forbudt.
Dette nettstedet bruker innformasjonskapsler (cookies).
Våre artikler bør sees på som veiledende og ikke som finansiell rådgiving, vi tar forbehold om feil i våre artikler. Fianseksperten.no driver ikke selv med utlån av penger eller andre finansielle tjenester.
Privacy Policy