Bør du ta opp studielån?

studielån

Vi kan svare på spørsmålet med en gang – ja det lønner seg å ta opp studielån. Det er to utgangspunkt for den diskusjonen. Trenger du pengene, eller trenger du dem ikke? I begge tilfeller er vår påstand at du bør ta opp lånet, men fordelene er noe annerledes i hvert tilfelle.

Vi skal se på begge scenariene lengre ned i artikkelen, men diskusjonen er avhengig av at vi først ser på betingelsene for et studielån.’

Studielån er det beste lånet du får

Betingelsene på studielånet er så å si uslåelig. Du vil sannsynligvis aldri finne et mer gunstig lån, med mindre du låner privat av broren din til null i renter, eller noe lignende.

Her er de viktigste fordelene:

  • Lånet er rente- og avdragsfritt så lenge du studerer.
  • Rentene er alltid lave etter at de har begynt å løpe.
  • Du kan få fritak fra rentene dersom inntektsevnen svikter, for eksempel ved arbeidsledighet eller sykdom.
  • Du kan få avdragsfritak en periode dersom inntektsevnen svikter.
  • Du trenger ikke stille med sikkerhet for lånet.
  • Lånet er gjeldsforsikret. Dersom du dør, eller blir ufør, er det ingen som arver gjelden.

Rentesatser på studielån

Studielånet har flytende renter som definitivt tåler å sammenlignes med det billigste boliglånet du kan finne. Når dette skrives (desember 2018) ligger den flytende renten på 2,002%. På slike lave nivå har den ligget lenge, og vi må helt tilbake til januar 2012 for å se renter på like over 3%.

For å sette det i perspektiv – de siste 12 månedene har konsumprisindeksen steget med 3,5%. Det vil si at prisstigningen har spiste opp hele den nominelle renten på studielånet, og vel så det.

Rentene kan også bindes. Fra januar i 2019 vil fastrenten for 3 år være 2,472%, for 5 år 2,804%, og for 10 år 3,309%. Det er meget få boliglån som slår dette.

Fullfør studiene så blir lånet enda bedre

Utgangspunktet er at den såkalte basisstøtten på 108 250 kroner (beløpet gjelder for 2018-2019) er penger du låner. I tillegg kan du få ytterligere støtte om du er forsørger, om du betaler skolepenger, om du tar sommerkurs, og om du kvalifiserer til å få støtte i 11 fremfor 10 måneder.

Inntil 40% av summen blir deretter omgjort til stipend den dagen du fullfører studiet. Denne delen kalles da omgjøringslån. Hvor mye som omgjøres vil igjen avhenge av flere forhold.

Fullførte du for eksempel hele studieåret 2016/2017, vil 40% av støtten da bli omgjort til stipend på høsten året etter (2018). Kvalifiserer du til enda større stipend, vil mer bli omgjort. Dette skjer automatisk, og du får tilsendt melding om at omgjøringen er foretatt.

Viktige vilkår for omgjøringslån

Vær oppmerksom på at omgjøringen til stipend gjelder bare dersom du ikke bor hos foreldrene dine. Bor du fortsatt hjemme kan du fortsatt få lån, men altså ikke omgjøringslån.

Du får heller ikke omgjøringslån dersom du tjente for mye mens du studerte. Inntektsgrensen for 2018 er 177 257 kroner. Tjener du mer enn dette, vil størrelsen på omgjøringslånet reduseres gradvis. Jo mer du tjente over grensen, desto mindre får du i stipend.

Det samme gjelder om du har formue som er større en Lånekassens grenser. Her også er reduksjonen gradvis, og grensen starter på en formue på 403 264 for enslige låntakere. Er du gift, eller samboer med felles barn, er den samlede grensen for deg og partneren din 774 502 kroner.

I tillegg må du altså bestå eksamen/fullføre studieåret du fikk støtte for.

Dersom du trenger pengene til livsopphold

Om du har flyttet hjemmefra, og ikke har tilstrekkelig inntekter mens du studerer, må du sannsynligvis ta opp studielån for å klare deg. Dette er på ingen måte noen som helst skandale. Siden du uansett må låne for å få studert, er studielånet det beste og billigste alternativet. Lånet vil hjelpe deg gjennom studiene, noe som i seg selv vil sannsynligvis gi deg bedre inntektsmuligheter i fremtiden.

Dersom du ikke trenger pengene til livsopphold

Selv om du ikke trenger pengene, kanskje fordi du bor hjemme, eller fordi du har god nok inntekt til å klare deg uten, lønner det seg å ta opp studielån. Forutsetningen er imidlertid at du ikke bruker pengene på forbruk, men heller investerer de i noe trygt som gir avkastning. Her har du mange muligheter.

Plassering av studielånet

Det enkleste eksempelet på trygg plassering av studielånet, er å sette pengene på en høyrentekonto. Let etter høyrentekontoen som gir deg best rente dersom du velger denne løsningen. Forskjellene mellom bankene kan være store.

Som student eier du sannsynligvis ikke din egen bolig foreløpig. Da er det fornuftig å sette hele eller deler av studielånet inn på en BSU-konto. Hele dersom BSU-kontoen lar deg spare større beløp enn det du får skattefradrag for (25 000 per år), og til de samme rentene. Dette fordi rentene på en BSU-konto kan være bedre enn høyrentekontoer. Undersøk mulighetene, og spar til egen bolig der du får de beste rentebetingelsene.

Les vår grundige gjennomgang av BSU her.

I tillegg til BSU, eller som et supplement, kan det være gunstig å kjøpe andeler i fond. Du reduserer risikoen ved å velge et stødig indeksfond, fremfor aksjefond. Indeksfondene har normalt langt lavere forvaltningskostnader, og meglerhuset spiser ikke opp eventuell gevinst i samme grad som med et aksjefond.

De to første plasseringene er helt risikofrie, mens kjøp av fondsandeler har noe risiko. Indeksfondene har generelt lavere risiko enn aksjefondene.

Les vår innføring i aksjehandel her.

Innfri studielånet etter studietiden?

Det er slettes ikke gitt at du bør betale tilbake lånet den dagen du er ferdig med studiene. Innfrielse av studielånet lønner seg kun dersom du ikke har annen gjeld, eller dersom du ikke har behov å låne penger til noe annet.

Studielån er perfekt til egenkapital

Skal du for eksempel kjøpe egen bolig, bør du vurdere å heller bruke det oppsparte studielånet til egenkapital, fremfor å betale tilbake til Lånekassen. Studielånet er fortsatt det mest gunstige lånet du har. Ved å øke egenkapitalen, kan det hende du også får bedre rentebetingelser på boliglånet enn du ellers ville fått.

Totalt kan du samle opp 433 000 i egenkapital (4 ganger basisstøtten) dersom du tok opp studielån i 4 år, og ikke brukte ei krone. Den summen tilsvarer 43% i egenkapital om boligen koster 1 million, eller 21,65% om boligen koster 2 millioner. Kjøper du sammen med partneren din, som også sparte opp studielånet på samme vis, har dere egenkapital nok til en meget kurant bolig.

Innfri heller annen gjeld om du har

For enkelte kan det også være en vurdering å innfri annen gjeld. Har du lånt til bil? Tatt opp forbrukslån? Skylder du penger til et kredittkortselskap? Bruk heller studielånet til å innfri dette. Rentene på billånet er neppe spesielt høye dersom banken tok pantesikring, men forbrukslån og kredittkort koster flesk.

Noen tips til slutt

Vi har sagt det før, men det er verdt å gjenta: det lønner seg ikke å ta opp studielån som du ikke trenger, dersom du sløser pengene bort på unødvendig forbruk. I alle andre tilfeller bør du søke om å få maks støtte, og så forvalte pengene smart.

Her fem ting du bør huske på:

  • Fullfør studieåret. Du får reduksjon, eller helt bortfall av omgjøringslånet, dersom du ikke følger normert studieprogresjon. Kommer du bakpå bør du stå på for å hente inn tapte studiepoeng. Omgjøring av lån til stipend kan foretas i ettertid.
  • Pass på inntektene. I 2019 kan du tjene 182 575 kroner før du får kutt i den delen som kan bli omgjøringslån. Å ha en jobb der du ender opp med en årsinntekt på for eksempel 200 000 kroner, er sannsynligvis klønete.
  • Ikke lei hybel hjemme. Å ha status som borteboer er kravet for å få de inntil 40% omgjort til stipend. Sett deg godt inn i Lånekassens regler på dette punktet. Du er for eksempel ikke borteboer dersom du leier en egen boenhet i dine foreldrenes bolig, selv om du betaler husleie og kan dokumentere dette.
  • Få ekstra stipend for barn. Om du får barn etter å ha studert minimum 4 måneder, har du mulighet til å få foreldrestipend. Støtten blir ikke større, men andelen som kan bli omgjort øker. Du kan også få større stipendandel om du har barn fra før. Dette avhenger av inntekt, antall barn, og er behovsprøvd.
  • Skaff deg rentefritak. Du må selv passe på om du kvalifiserer til rentefritak. Dette gis etter at du er ferdig med studiene, og i de tilfeller der inntektene dine er lave nok. Har du vært arbeidsledig, jobbet deltid, vært syk, eller på annen måte hatt begrenset inntekt, søk om rentefritak. Dette kan normalt innvilges tre år i ettertid, og du må kunne dokumentere forholdet.

Du finner flere nyttige artikler på vår blogg.

© Alle tekster og bilder på dette nettstedet er kopibeskyttet og tilhører Eiso Marketing Ltd. Kopiering eller annen gjengiving av både tekst og bilder uten samtykke er forbudt.
Dette nettstedet bruker innformasjonskapsler (cookies).
Våre artikler bør sees på som veiledende og ikke som finansiell rådgiving, vi tar forbehold om feil i våre artikler. Fianseksperten.no driver ikke selv med utlån av penger eller andre finansielle tjenester.
Privacy Policy
finanseksperten co2fri nettside